Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Why do thou stand afar off, O Jehovah? Why do thou hide thyself in times of trouble?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
In the pride of the wicked man the poor man is hotly pursued. Let them be taken in the devices that they have conceived.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
For the wicked man boasts of his heart's desire. And the greedy man renounces, yea, despises Jehovah.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
The wicked man, in the pride of his countenance, says, He will not require it. All his thoughts are, There is no God.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
His ways are profane at all times. Thy judgments are far above out of his sight. As for all his adversaries, he puffs at them.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
He says in his heart, I shall not be moved. To all generations I shall not be in adversity.
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
His mouth is full of cursing and deceit and oppression. Under his tongue is mischief and iniquity.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
He sits in the lurking-places of the villages. In the covert places he murders the innocent man. His eyes are secretly set against the poor man.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
He lurks in secret as a lion in his covert. He lies in wait to catch the poor man. He catches the poor man when he draws him in his net.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
He crouches, he bows down, and helpless men fall by his strong men.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
He says in his heart, God has forgotten. He hides his face. He will never see it.
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Arise, O Jehovah, O God, lift up thy hand. Do not forget the poor.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Why does the wicked man despise God, and say in his heart, Thou will not require it?
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
Thou have seen. For thou behold mischief and spite, to repay with thy hand. The poor man commits himself to thee. Thou have been the helper of the fatherless.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Break thou the arm of the sinner and the evil man. His wickedness shall be sought, and shall not be found.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
Jehovah is King forever and ever. The nations have perished out of his land.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
Jehovah, thou have heard the desire of the humble. Thou will prepare their heart, thou will cause thine ear to hear,
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
to judge the fatherless and the oppressed, that man who is of the earth may no more be terrible.
