< Salmenes 10 >
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Angʼo momiyo ichungʼ gichien, yaye Jehova Nyasaye? Angʼo momiyo ipondo ne ji e ndalo mag chandruok?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
Ngʼat ma timbene richo goyo apedha ni joma onge nyalo kendo omakogi e otegu mage mosechiko.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
Dwache maricho mopando e chunye omiyo osungore; jowuoche ema ogwedho to Jehova Nyasaye to ochayo.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
Sunga omake ma ok onyal manye; onge thuolo kata matin mochiwo ne Nyasaye e chunye.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
Yorene dhi maber kinde duto, okawore omiyo chikeni ni mabor moyombe; ojaro wasike duto.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
Owacho ne en owuon niya, “Onge gima nyalo yienga; abiro dak gi kwe kinde duto kaonge gima thaga.”
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
Dhoge opongʼ gi miriambo kod weche mag kwongʼ; chandruok gi weche maricho ni e bwo lewe.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
Okiyo ji e bath yore mag gwengʼ, onego ji apoya koa kuonde moponde, osiko ongʼicho mondo wangʼe omaki joma onge ketho mondo ohiny.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
Okiyo ji kokichore ka sibuor mopondo; okichore mar mako joma ok nyal mondo ohinygi, omako joma ok nyal kendo oywayogi oko gi tonde mar meko.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
Joma hapgi rach momako otieko kendo podho chuth, gipodho e bwo tekone.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
Owachone en owuon niya, “Nyasaye wiye osewil; opando wangʼe kendo onge gima oneno.”
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Aa malo yaye Jehova Nyasaye! Tingʼ badi malo, yaye Nyasaye. Kik wiyi wil gi joma ok nyal.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Angʼo momiyo ngʼama timbene richo jaro Nyasaye? Angʼo momiyo owacho e chunye ni, “Ok obi keta piny mopenja gima asetimo?”
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
To in, yaye Nyasaye, ineno chandruok gi kuyo, ikawogi kaka mari kendo itingʼogi e lweti. Ngʼat ma ok nyal; chiwore ne in; in e jakony mar joma onge wuonegi.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Tur bad ngʼama rach ma timbene richo; luonge mondo onyis ji gik maricho mosetimo lingʼ-lingʼ, ma ji ok nyal fwenyo mi ngʼe.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
Jehova Nyasaye en Ruoth mochwere manyaka chiengʼ; ogendini biro lal nono e pinye.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
Yaye Jehova Nyasaye, in iwinjo kwayo mar joma chandore; ijiwogi, kendo ichiko iti ni ywakgi,
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
Ichwako nyithi kiye kod joma isando, mondo dhano ma ochwe gi lowo, kik dhi nyime gi bwogo ji.