Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Zvirevo zvaSoromoni mwanakomana waDhavhidhi, mambo weIsraeri:
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
kuti uwane uchenjeri nokurayirwa; nokunzwisisa mashoko enjere;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
kuti uve noupenyu hwokuzvibata hune uchenjeri uchiita zvakarurama nokururamisira uye nokuenzanisira;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
kuti vasina mano vapiwe uchenjeri, jaya ripiwe ruzivo namano,
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
vakachenjera ngavanzwe uye vagowedzera pakudzidza kwavo, uye vanonzvera ngavawane kutungamirirwa,
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
kuti vanzwisise zvirevo nemifananidzo, mashoko nezvirahwe zvavakachenjera.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Kutya Jehovha ndiwo mavambo ezivo, asi mapenzi anoshora uchenjeri nokurayirwa.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Mwanakomana wangu, teerera, kurayira kwababa vako, uye usarasa kudzidzisa kwamai vako.
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Zvichava chishongo chakanaka pamusoro wako nouketani hunoshongedza mutsipa wako.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Mwanakomana wangu, kana vatadzi vachikukwezva, usabvuma zvavari kuda kuti uite.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Kana vakati, “Handei tose; ngativandirei munhu timuuraye; ngativandirei mweya usina mhosva;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
ngativamedzei vari vapenyu, seguva, uye vakakwana kudaro savaya vanodzika mugomba; (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
tichawana marudzi ose ezvinhu zvinokosha tigozadza dzimba dzedu nezvatichapamba;
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
isa zvinhu zvako pamwe chete nesu, tigova nechikwama chimwe chete,”
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
mwanakomana wangu, usabvumirana navo, usaisa rutsoka panzira dzavo;
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
nokuti tsoka dzavo dzinomhanyira muchivi, vanokurumidza kundodeura ropa.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Hazvibatsiri sei kutambanudza mumbure shiri dzose dzichinyatsoona!
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
Varume ava vanovandira ropa ravo vomene; vanozvivandira ivo pachavo!
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Aya ndiwo magumo avaya vanotsvaka pfuma nenzira yakaipa; inouraya vaya vanoiwana.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Uchenjeri hunodanidzira nenzwi guru mumugwagwa, hunokwidza inzwi rahwo pachivara;
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
kumusoro kwemigwagwa ine ruzha hunodanidzira, pamasuo eguta hunotaura shoko rahwo huchiti:
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
“Kusvikira riniko imi vasina mano, muchingoda kugara musina mano? Kusvikira riniko vaseki vachifarira kuseka, uye mapenzi achivenga zivo?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Dai makateerera kutsiura kwangu, ndingadai ndakadurura mwoyo wangu kwamuri uye ndakazivisa pfungwa dzangu kwamuri.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Asi sezvo makandiramba pandakakudanai uye pasina kana mumwe akateerera pandakatambanudza ruoko rwangu,
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
sezvo makashaya hanya nokurayira kwangu, uye mukasagamuchira kutsiura kwangu,
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
iniwo ndichaseka panguva yenjodzi yenyu; ndichaseka dambudziko parichakusvikirai,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
dambudziko parichakukundai sedutu, njodzi paichavhuvhuta pamusoro penyu sechamupupuri, nhamo namatambudziko pazvichakukundai.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
“Ipapo vachadana kwandiri asi ini handingavapinduri; vachanditsvaka asi havangandiwani.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Sezvo vakavenga zivo uye vakasasarudza kutya Jehovha,
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
sezvo vasina kugamuchira yambiro yangu, uye vakashora kutsiura kwangu,
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
vachadya zvibereko zvenzira dzavo uye vachazadzwa nezvibereko zvemano avo.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Nokuti kusateerera kwavasina mano kuchavaurayisa, uye kushaya hanya kwamapenzi kuchavaparadza;
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
asi ani naani achanditeerera achagara murugare, uye achagara akasununguka, asingatyi kuparadzwa.”
