Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
The proverbs of Solomon the son of David, king of Israel;
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
To know wisdom and instruction; to perceive the words of understanding;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
To receive the instruction of wisdom, justice, and judgment, and equity;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
To give subtilty to the simple, to the young man knowledge and discretion.
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
A wise [man] will hear, and will increase learning; and a man of understanding shall attain to wise counsels:
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
To understand a proverb, and the interpretation; the words of the wise, and their dark sayings.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
The fear of the LORD [is] the beginning of knowledge: [but] fools despise wisdom and instruction.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
My son, hear the instruction of thy father, and forsake not the law of thy mother:
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
For they [shalt be] an ornament of grace to thy head, and chains about thy neck.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
My son, if sinners entice thee, consent thou not.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
If they say, Come with us, let us lay wait for blood, let us lurk privily for the innocent without cause:
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
Let us swallow them up alive as the grave; and whole, as those that go down into the pit: (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
We shall find all precious substance, we shall fill our houses with spoil:
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
Cast in thy lot among us; let us all have one purse:
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
My son, walk not thou in the way with them; refrain thy foot from their path:
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
For their feet run to evil, and make haste to shed blood.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Surely in vain the net is spread in the sight of any bird.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
And they lay wait for their [own] blood; they lurk privily for their [own] lives.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
So [are] the ways of every one that is greedy of gain; [who] taketh away the life of its owners.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Wisdom crieth without; she uttereth her voice in the streets:
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
She crieth in the chief place of concourse, in the openings of the gates: in the city she uttereth her words, [saying],
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
How long, ye simple ones, will ye love simplicity? and the scorners delight in their scorning, and fools hate knowledge?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Turn you at my reproof: behold, I will pour out my spirit to you, I will make known to you my words.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
But ye have set at naught all my counsel, and rejected my reproof:
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
I also will laugh at your calamity; I will mock when your fear cometh;
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
When your fear cometh as desolation, and your destruction cometh as a whirlwind; when distress and anguish cometh upon you.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Then shall they call upon me, but I will not answer; they shall seek me early, but they shall not find me:
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
For that they hated knowledge, and did not choose the fear of the LORD:
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
They rejected my counsel: they despised all my reproof.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Therefore shall they eat of the fruit of their own way, and be filled with their own devices.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
For the turning away of the simple shall slay them, and the prosperity of fools shall destroy them.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
But whoever hearkeneth to me shall dwell in safety, and shall be quiet from fear of evil.
