Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Mudre izreke Salomona, sina Davidova, kralja izraelskog:
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
da se spozna mudrost i pouka, da se shvate razumne riječi;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
da se primi umna pouka, pravda i pravica i nepristranost;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
da se dade pamet neiskusnima, mladiću znanje i umijeće;
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
kad mudar čuje, da umnoži znanje, a razuman steče mudrije misli;
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
da razumije izreke i prispodobe, riječi mudraca i njihove zagonetke.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Strah je Gospodnji početak spoznaje, ali ludi preziru mudrost i pouku.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Poslušaj, sine moj, pouku oca svoga i ne odbacuj naputka svoje majke!
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Jer će ti biti ljupki vijenac na glavi i ogrlica oko tvoga vrata.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Sine moj, ako te grešnici mame, ne pristaj;
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
ako bi rekli: “Hodi s nama, da vrebamo krv, čekamo u zasjedi nevina ni za što;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
da ih progutamo žive kao carstvo smrti i cijele kao one koji silaze u grob; (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
naplijenit ćemo svakojaka blaga, napuniti svoje kuće plijenom;
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
bacat ćeš s nama svoj ždrijeb, svi ćemo zajedno imati jednu kesu.”
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
Sine moj, ne idi s njima na put, makni nogu od njihove staze.
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
Jer na zlo trče svojim nogama i hite prolijevati krv.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Jer uzalud je razapinjati mrežu pred očima svima pticama.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
A oni vrebaju vlastitu krv, postavljaju zasjedu svojemu životu.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Takva je sudba svih lakomih na ružan dobitak: on ih života stane.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Mudrost glasno uzvikuje na ulici, na trgovima diže svoj glas;
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
propovijeda po bučnim uglovima, na otvorenim gradskim vratima govori svoje riječi:
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
“Dokle ćete, vi glupi, ljubiti glupost i dokle će podsmjevačima biti milo podsmijevanje, i dokle će bezumnici mrziti znanje?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Poslušajte moju opomenu! Gle, svoj duh pred vas izlijevam, hoću vas poučiti svojim riječima.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Koliko sam vas zvala, a vi ste odbijali; pružala sam ruku, ali je nitko ne opazi.
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
Nego ste odbacili svaki moj savjet i niste poslušali moje opomene;
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
zato ću se i ja smijati vašoj propasti, rugat ću se kad vas obuzme tjeskoba:
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
kad navali na vas strah kao nevrijeme i zgrabi vas propast kao vihor, kad navali na vas nevolja i muka.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Tada će me zvati, ali se ja neću odazvati; tražit će me, ali me neće naći.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Jer su mrzili spoznaju i nisu izabrali Gospodnjeg straha
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
niti su poslušali moj savjet, nego su prezreli svaku moju opomenu.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Zato će jesti plod svojeg vladanja i nasititi se vlastitih savjeta.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Jer glupe će ubiti njihovo odbijanje, a nemar će upropastiti bezumne.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
A tko sluša mene, bezbrižan ostaje i spokojno živi bez straha od zla.”
