Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Isarel siangpahrang, Devit capa Solomon e cingthuilawknaw:
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
Lungangnae hoi cangkhainae panue hane hoi thaipanuenae lawk hah thaipanuek hane hoi,
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
lungangnae, lannae, lawkcengnae hoi lannae koelah cangkhainae pang hane hoi,
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
kamawngrame kâhruetcuet poe hane hoi, thoundounnaw ni panuenae hoi poukthainae a tawn awh nahanlah,
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
tami lungkaang ni a thai navah lungang a kâthap vaiteh, thaipanueknae ka tawn e ni lamthung patue thainae a hmu han.
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
Cingthuilawk hoi bangnuenae, lungangnae hoi kâpâvêinae naw thaipanuek nahanlah,
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
BAWIPA takinae teh panuenae kamtawngnae doeh. Hatei, tamipathunaw ni teh lungangnae hoi cingthuinae hah a dudam awh.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Ka capa, na pa e pâtunae hah thai nateh, na manu e kâlawk hai pahnawt hanh.
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Hothateh na lû dawk kamthoupnae sammuem lah awm vaiteh, na lahuen dawk awi e dingyin lah ao han.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Ka capa, tamikayonnaw ni na pasawt pawiteh, ngai pouh hanh.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Kai koe tho van haw, tami thei hanelah pawm sei. A khuekhaw awm laipalah yonnae ka tawn hoeh naw hah arulahoi pawm awh sei.
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
Sheol patetlah a hring lahoi payawp awh vaiteh, kadungpoung e tangkom dawk ka bawt e patetlah, (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
Aphu kaawm e hno pueng la awh vaiteh, lawphno hoi mamae im dawk kawi sak awh sei.
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
Kaimouh koe kambawng van leih, maimae tangkabom suekâvan sak awh sei ati awh nakunghai,
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
ka capa, ahnimouh koe kambawng hanh. Ahnimae lamthung hah roun hanelah kâyawmh.
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
Ahnimae khok teh yonnae koe lah a yawng teh, tami thei hanelah a hue a rang awh.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Bangpatet e tava nakunghai a hmunae koe tamlawk yangda pawiteh, ayawm doeh.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
Hatei, ahnimouh teh amamouh hoi amamouh kâthei hanlah a kâpawp awh teh, amamae hringnae arulahoi ka pawm e lah doeh ao awh.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Hot patetlah, kamsoumhoehe pungdawnae koe lah kahounlounnaw e hringnae teh, katawnkung hringnae hah a thei awh.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Lungangnae ni a lawi lahoi kacaipounglah a kaw teh, lam tangkuem dawk lawk ceiceikapanglah a oung.
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
Tami kamkhuengnae koe a oung teh, khopui kâennae longkha koe lawk a dei.
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
Nangmouh kamawngramenaw, nâtotouh maw cungkeihoehe kamawngrame hah na lungpataw awh han rah. Kadudamnaw ni, dudamnae dawk a nawm awh teh, tamipathunaw ni panuethainae hah a hmuhma awh.
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Kaie yuenae koe kamlang awh, nangmae thung ka muitha ka awi vaiteh, ka lawk hah na panue sak han.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Na kaw awh ei, na ngai awh hoeh. Ka kut ka dâw ei, apinihai banglah na pouk awh hoeh.
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
Kâhruetcuet na poe awh e puenghai na hnoun awh teh, na yuenae puenghai buet touh boehai bout na tarawi awh hoeh.
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
Hatdawkvah, yawthoenae na kâhmo awh toteh, na panuikhai vaiteh, lungpuennae na kâhmo awh to hai na panuikhai awh han.
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
Takinae kahlî kathout ni na kanawi awh teh, bongparui ni na parit awh toteh, kângairu temdengnae a tho toteh, na panuikhai han.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Hatnavah, na kaw awh han, hatei, na pato awh mahoeh. Atangcalah na tawng awh han, hatei, na hmawt awh mahoeh.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Panuethainae hah a hmuhma awh teh, BAWIPA taki hane hah na kârawi awh hoeh.
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
Pouknae ka poe e hah ngai awh hoeh, ka yuenae puenghai banglah noutna awh hoeh.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Hatdawkvah, a hringnuen pawhik hah amamouh ni a ca awh han. A khopouk awh e ni letlang a paha sak han.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Bangkongtetpawiteh, kamawngrame ni a phen saknae ni a thei awh vaiteh, lawlulawlei ka panuek laipalah, a onae ni a raphoe awh han.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Hatei, ka lawk ka tarawi e teh, karoumcalah kho a sak han. Thoenae taket laipalah karoumcalah ao awh han.
