< Salomos Ordsprog 9 >

1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Danaliq özige bir öy sélip, Uning yette tüwrükini ornatti.
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
U mallirini soyup, Ésil sharablirini arilashturup teyyarlap, Ziyapet dastixinini yaydi;
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
Dédeklirini [méhman chaqirishqa] ewetti, Özi sheherning eng égiz jaylirida turup:
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
«I saddilar, bu yerge kélinglar, — dep chaqiriwatidu; Nadanlargha:
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
Qéni, nanlirimdin éghiz tégip, Men arilashturup teyyarlighan sharablardin ichinglar;
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Nadanlar qataridin chiqip, hayatqa érishinglar, Yoruqluq yolida ménginglar», — dewatidu.
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
Hakawurlargha tenbih bergüchi ahanetke uchraydu, Qebihlerni eyibligüchi özige dagh keltüridu.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Hakawurlarni eyiblime, chünki u sanga öch bolup qalidu; Halbuki, dana kishini eyibliseng, u séni söyidu.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Dana ademge dewet qilsang, eqli téximu toluq bolidu; Heqqaniy ademge durus yol körsetseng, Bilimi téximu ashidu.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
Perwerdigardin eyminish danaliqning bashlinishidur, Muqeddes bolghuchini tonush yoruqluqtur.
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
Men [danaliq] sende bolsam, künliringni uzartimen, Ömrüngning yilliri köpiyer.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
Sende danaliq bolsa, paydini köridighan özüngsen, Danaliqni mazaq qilsang ziyan tartidighanmu özüngsen.
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
Nadan xotun aghzi biseremjan, eqilsizdur, Héchnéme bilmestur.
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
U ishik aldida olturup, Sheherning eng égiz jaylirida orun élip,
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
Udul ötüp kétiwatqanlargha:
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
«Kimki sadda bolsa, bu yerge kelsun!» — dewatidu, We eqilsizlerni:
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
«Oghriliqche ichken su tatliq bolidu, Oghrilap yégen nan temlik bolidu!» — dep charqiwatidu.
18 Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp. (Sheol h7585)
Lékin chaqirilghuchi ölüklerning uning öyide yatqanliqidin bixewerdur, Uning [burunqi] méhmanlirining alliqachan tehtisaraning teglirige chüshüp ketkenlikini u sezmes. (Sheol h7585)

< Salomos Ordsprog 9 >