Salomos Ordsprog 9
1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Sapientia aedificavit sibi domum, excidit columnas septem.
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
Immolavit victimas suas, miscuit vinum, et proposuit mensam suam.
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
Misit ancillas suas ut vocarent ad arcem, et ad moenia civitatis:
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Siquis est parvulus, veniat ad me. Et insipientibus locuta est:
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
Venite, comedite panem meum, et bibite vinum quod miscui vobis.
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Relinquite infantiam, et vivite, et ambulate per vias prudentiae.
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
Qui erudit derisorem, ipse iniuriam sibi facit: et qui arguit impium, sibi maculam generat.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Noli arguere derisorem, ne oderit te. Argue sapientem, et diliget te.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Da sapienti occasionem, et addetur ei sapientia. Doce iustum, et festinabit accipere.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
Principium sapientiae timor Domini: et scientia sanctorum, prudentia.
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
Per me enim multiplicabuntur dies tui, et addentur tibi anni vitae.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
Si sapiens fueris, tibimetipsi eris: si autem illusor, solus portabis malum.
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
Mulier stulta et clamosa, plenaque illecebris, et nihil omnino sciens,
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
sedit in foribus domus suae super sellam in excelso urbis loco,
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
ut vocaret transeuntes per viam, et pergentes itinere suo:
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Qui est parvulus, declinet ad me. Et vecordi locuta est:
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
Aquae furtivae dulciores sunt, et panis absconditus suavior.
