< Salomos Ordsprog 9 >
1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
KUKULU ae la ka naauao i kona hale, Kalai iho la oia i kona mau kia ehiku.
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
Kalua oia i kana mau mea momona; Kawili ae la oia i kona waina; Hoomakaukau no i kana papaaina.
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
Hoouna aku la oia i kana poe kauwawahine, E hea aku maluna o na wahi kiekie o ke kulanakauhale,
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Owai ka mea naaupo? e huli mai ia io'u nei: I ka mea noonoo ole hoi, olelo ae la oia ia ia,
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
Ina, e ai mai oukou i ka'u berena, E inu hoi i ka waina a'u i kawili ai.
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
E haalele i ka poe manao ole, i ola oukou, E hele hoi ma ke ala o ka naauao.
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
O ka mea e ao aku i ke kanaka aia, E loaa ia ia ka hilahila; O ka mea e ao aku i ka mea hewa, e loaa ia ia ka palahea.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Mai ao aku i ke kanaka aia, O hoowahawaha mai oia ia oe; E ao aku i ka mea naauao, A e aloha mai oia ia oe.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
E haawi na ka mea naauao, A e oi mau ka naauao; E ao hoi i ka mea hoopono, A e mahuahua ae la kona ike.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
O ka mole o ka naauao, Oia ka makau ia Iehova; O ka ike i ka Mea hemolele, Oia ka noonoo ana,
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
No ka mea, ma o'u nei, e mahuahua ae ai kou mau la, A e nui ai hoi na makahiki o kou ola ana.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
Ina e naauao oe, e naauao no oe nou iho; Ina e hoowahawaha oe, maluna ou wale no ia mea.
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
O ka wahine naaupo, he walaau kona; Ua manao ole, aole oia i ike i kekahi mea.
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
Noho no oia ma ka puka o kona hale, Ma ka noho hoi ma kahi kiekie o ke kulanakauhale,
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
E hea aku i ka poe hele ma ke ala, Ka poe hele pololei ma ke alanui;
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Owai ka mea manao ole? e huli mai i o'u nei; I ka mea naaupo, olelo aku la oia ia ia,
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
Ua ono no na wai i aihueia, Ua mananalo hoi ka berena ke ai malu.
18 Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp. (Sheol )
Aole nae i ike kela, malaila ka poe make, Aia kona poe hoaai ilalo loa i ka malu make. (Sheol )