Salomos Ordsprog 9
1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Wisdom hath builded her house, She hath hewn out her pillars — seven.
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
She hath slaughtered her slaughter, She hath mingled her wine, Yea, she hath arranged her table.
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
She hath sent forth her damsels, She crieth on the tops of the high places of the city:
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
'Who [is] simple? let him turn aside hither.' Whoso lacketh heart: she hath said to him,
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
'Come, eat of my bread, And drink of the wine I have mingled.
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Forsake ye, the simple, and live, And be happy in the way of understanding.
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
The instructor of a scorner Is receiving for it — shame, And a reprover of the wicked — his blemish.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Reprove not a scorner, lest he hate thee, Give reproof to the wise, and he loveth thee.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Give to the wise, and he is wiser still, Make known to the righteous, And he increaseth learning.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
The commencement of wisdom [is] the fear of Jehovah, And a knowledge of the Holy Ones [is] understanding.
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
For by me do thy days multiply, And added to thee are years of life.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
If thou hast been wise, thou hast been wise for thyself, And thou hast scorned — thyself bearest [it].
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
A foolish woman [is] noisy, Simple, and hath not known what.
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
And she hath sat at the opening of her house, On a throne — the high places of the city,
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
To call to those passing by the way, Who are going straight [on] their paths.
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
'Who [is] simple? let him turn aside hither.' And whoso lacketh heart — she said to him,
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
'Stolen waters are sweet, And hidden bread is pleasant.'
