Salomos Ordsprog 9
1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Wisdom bildide an hous to him silf; he hewide out seuene pileris,
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
he offride his slayn sacrifices, he medlide wijn, and settide forth his table.
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
He sente hise handmaides, that thei schulden clepe to the tour; and to the wallis of the citee.
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
If ony man is litil; come he to me. And wisdom spak to vnwise men,
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
Come ye, ete ye my breed; and drynke ye the wiyn, which Y haue medlid to you.
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Forsake ye yong childhed, and lyue ye; and go ye bi the weyes of prudence.
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
He that techith a scornere, doith wrong to him silf; and he that vndirnymmeth a wickid man, gendrith a wem to him silf.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Nile thou vndirnyme a scornere; lest he hate thee. Vndirnyme thou a wise man; and he schal loue thee.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Yyue thou occasioun to a wise man; and wisdom schal be encreessid to hym. Teche thou a iust man; and he schal haste to take.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
The bigynnyng of wisdom is the dreed of the Lord; and prudence is the kunnyng of seyntis.
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
For thi daies schulen be multiplied bi me; and yeeris of lijf schulen be encreessid to thee.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
If thou art wijs; thou schalt be to thi silf, and to thi neiyboris. Forsothe if thou art a scornere; thou aloone schalt bere yuel.
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
A fonned womman, and ful of cry, and ful of vnleueful lustis, and that kan no thing outirli,
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
sittith in the doris of hir hous, on a seete, in an hiy place of the cite;
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
to clepe men passinge bi the weie, and men goynge in her iournei.
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Who is a litil man `of wit; bowe he to me. And sche spak to a coward,
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
Watris of thefte ben swettere, and breed hid is swettere.
And wiste not that giauntis ben there; and the gestis `of hir ben in the depthis of helle. Sotheli he that schal be applied, ether fastned, to hir; schal go doun to hellis. For whi he that goith awei fro hir; schal be saued. (Sheol h7585)
