Salomos Ordsprog 9
1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Wisdom has built her house, She has hewn out her pillars—seven.
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
She has slaughtered her slaughter, She has mingled her wine, Indeed, she has arranged her table.
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
She has sent forth her girls, She cries on the tops of the high places of the city:
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
“Who [is] simple? Let him turn aside here.” Whoever lacks heart: she has said to him,
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
“Come, eat of my bread, And drink of the wine I have mingled.
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Forsake the simple and live, And be blessed in the way of understanding.”
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
The instructor of a scorner Is receiving for it—shame, And a reprover of the wicked—his blemish.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Do not reprove a scorner, lest he hate you, Give reproof to the wise, and he loves you.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Give to the wise, and he is wiser still, Make known to the righteous, And he increases learning.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
The commencement of wisdom [is] the fear of YHWH, And a knowledge of the Holy Ones [is] understanding.
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
For by me your days multiply, And years of life are added to you.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
If you have been wise, you have been wise for yourself, And you have scorned—you bear [it] alone.
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
A foolish woman [is] noisy, Simple, and has not known what.
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
And she has sat at the opening of her house, On a throne—the high places of the city,
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
To call to those passing by the way, Who are going straight [on] their paths.
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
“Who [is] simple? Let him turn aside here.” And whoever lacks heart—she said to him,
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
“Stolen waters are sweet, And hidden bread is pleasant.”
