Salomos Ordsprog 9
1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Wisdom hath built herself a house, she hath hewn her out seven pillars.
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
She hath slain her victims, mingled her wine, and set forth her table.
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
She hath sent her maids to invite to the tower, and to the walls of the city:
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Whosoever is a little one, let him come to me. And to the unwise she said:
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
Come, eat my bread, and drink the wine which I have mingled for you.
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Forsake childishness, and live, and walk by the ways of prudence.
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
He that teacheth a scorner, doth an injury to himself: and he that rebuketh a wicked man, getteth himself a blot.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Rebuke not a scorner lest he hate thee. Rebuke a wise man, and he will love thee.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Give an occasion to a wise man, and wisdom shall be added to him. Teach a just man, and he shall make haste to receive it.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
The fear of the Lord is the beginning of wisdom: and the knowledge of the holy is prudence.
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
For by me shall thy days be multiplied, and years of life shall be added to thee.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
If thou be wise, thou shalt be so to thyself: and if a scorner, thou alone shalt bear the evil.
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
A foolish woman and clamorous, and full of allurements, and knowing nothing at all,
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
Sat at the door of her house, upon a seat, in a high place of the city,
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
To call them that pass by the way, and go on their journey:
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
He that is a little one, let him turn to me. And to the fool she said:
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
Stolen waters are sweeter, and hid den bread is more pleasant.
