Salomos Ordsprog 9
1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Wisdom hath builded her house; She hath hewn out her seven pillars:
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
She hath killed her beasts; she hath mingled her wine; She hath also furnished her table:
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
She hath sent forth her maidens; She crieth upon the highest places of the city:
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Whoso is simple, let him turn in hither: As for him that is void of understanding, she saith to him,
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
Come, eat ye of my bread, And drink of the wine which I have mingled.
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Leave off, ye simple ones, and live; And walk in the way of understanding.
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
He that correcteth a scoffer getteth to himself reviling; And he that reproveth a wicked man [getteth] himself a blot.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Reprove not a scoffer, lest he hate thee: Reprove a wise man, and he will love thee.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Give [instruction] to a wise man, and he will be yet wiser: Teach a righteous man, and he will increase in learning.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
The fear of Jehovah is the beginning of wisdom; And the knowledge of the Holy One is understanding.
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
For by me thy days shall be multiplied, And the years of thy life shall be increased.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
If thou art wise, thou art wise for thyself; And if thou scoffest, thou alone shalt bear it.
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
The foolish woman is clamorous; [She is] simple, and knoweth nothing.
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
And she sitteth at the door of her house, On a seat in the high places of the city,
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
To call to them that pass by, Who go right on their ways:
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Whoso is simple, let him turn in hither; And as for him that is void of understanding, she saith to him,
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
Stolen waters are sweet, And bread [eaten] in secret is pleasant.
