< Salomos Ordsprog 8 >
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
He aquí que la sabiduría levanta la voz, y se hace oír la inteligencia.
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
En las altas cimas, junto a la carretera, en las encrucijadas de los caminos es donde se para.
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
En las puertas, en las entradas de la ciudad, en los umbrales de las casas, hace ella oír su voz:
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
“A vosotros, mortales, me dirijo, mi voz va a los hijos de los hombres.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Aprended, oh necios, la sabiduría, y vosotros, oh insensatos, la inteligencia.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Escuchadme que voy a deciros cosas magníficas, y mis labios se abrirán para (enseñar) lo recto.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
Porque verdad proclama mi boca, y mis labios abominan la maldad.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Justos son todos los dichos de mi boca; nada hay en ellos de torcido o perverso.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Todos son rectos para quien tiene inteligencia, y justos para quien llegó a entender.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Recibid mi instrucción, y no la plata, y la sabiduría, antes que el oro escogido.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
Pues la sabiduría vale más que perlas, y todas las cosas deseables no la igualan.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
Yo, la sabiduría, habito con la prudencia, y poseo el conocimiento más profundo.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
Temer a Yahvé es detestar el mal; yo abomino la soberbia, la altivez, el mal camino y la boca perversa.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Mío es el consejo y la prudencia, mía la inteligencia y mía la fuerza.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Por mí reinan los reyes y los príncipes administran la justicia.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Por mí mandan los gobernantes, los grandes y todos los jueces de la tierra.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Yo amo a los que me aman; y los que me buscan me hallarán.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
En mi mano están la riqueza y la gloria, los bienes duraderos y la justicia.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Mi fruto es mejor que el oro más puro, y mis productos son mejores que la plata escogida.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Yo voy por las sendas de la justicia por medio del recto camino,
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
para dar bienes a mis amigos, y henchir sus tesoros.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
El Señor me poseyó al principio de sus caminos, antes de sus obras más antiguas.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Desde la eternidad fui constituida, desde los orígenes, antes que existiera la tierra.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Antes que los abismos fui engendrada yo; no había aún fuentes ricas en aguas.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Antes que fuesen asentados los montes; antes que los collados fui yo dada a luz,
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
cuando aún no había creado Él la tierra ni los campos, ni el primer polvo del orbe.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Cuando estableció los cielos, allí estaba yo; cuando trazó el horizonte sobre la faz del abismo;
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
cuando fijó las nubes en lo alto, y dio fuerza a las aguas de la profundidad;
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
cuando señaló sus límites al mar, para que las aguas no traspasasen sus orillas; cuando puso los cimientos de la tierra,
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
entonces estaba yo con Él, como arquitecto, deleitándome todos los días y me regocijaba delante de Él continuamente.
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Me holgaba en el orbe de la tierra, teniendo mi delicia en los hijos de los hombres.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Y ahora, hijos, oídme: Dichosos aquellos que siguen mis caminos.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Escuchad la instrucción, y sed sabios; y no la rechacéis.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Bienaventurado el hombre que me oye, y vela a mis puertas día tras día, aguardando en el umbral de mi entrada.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Porque quien me halla a mí, ha hallado la vida, y alcanza el favor de Yahvé.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
El que a mí me ofende daña a su propia alma; todos los que me odian, aman la muerte.