Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Por acaso a sabedoria não clama, e a inteligência não solta sua voz?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
Nos lugares mais altos, junto ao caminho, nas encruzilhadas das veredas, ela se põe.
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
Ao lado das portas, à entrada da cidade; na entrada dos portões, ela grita:
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
Varões, eu vos clamo; [dirijo] minha voz aos filhos dos homens.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Vós que sois ingênuos, entendei a prudência; e vós que sois loucos, entendei [de] coração.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Ouvi, porque falarei coisas nobres; e abro meus lábios para a justiça.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
Porque minha boca declarará a verdade; e meus lábios abominam a maldade.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Todas as coisas que digo com minha boca são justas; não há nelas coisa alguma [que seja] distorcida ou perversa.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Todas elas são corretas para aquele que as entende; e justas para os que encontram conhecimento.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Aceitai minha correção, e não prata; e o conhecimento mais que o ouro fino escolhido.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
Porque a sabedoria é melhor do que rubis; e todas as coisas desejáveis nem sequer podem ser comparadas a ela.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
Eu, a Sabedoria, moro com a Prudência; e tenho o conhecimento do conselho.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
O temor ao SENHOR é odiar o mal: a soberba e a arrogância, o mal caminho e a boca perversa, eu [os] odeio.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
A mim pertence o conselho e a verdadeira sabedoria; eu [tenho] prudência e poder.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Por meio de mim os reis governam, e os príncipes decretam justiça.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Por meio de mim os governantes dominam; e autoridades, todos os juízes justos.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Eu amo os que me amam; e os que me buscam intensamente me acharão.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Bens e honra estão comigo; [assim como] a riqueza duradoura e a justiça.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Meu fruto é melhor que o ouro, melhor que o ouro refinado; e meus produtos melhores que a prata escolhida.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Eu faço andar pelo caminho da justiça, no meio das veredas do juízo;
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
Para eu dar herança aos que me amam, e encher seus tesouros.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
O SENHOR me adquiriu no princípio de seu caminho; desde antes de suas obras antigas.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Desde a eternidade eu fui ungida; desde o princípio; desde antes do surgimento da terra.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Quando ainda não havia abismos, eu fui gerada; quando ainda não havia fontes providas de muitas águas.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Antes que os montes fossem firmados; antes dos morros, eu fui gerada.
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
Quando ele ainda não tinha feito a terra, nem os campos; nem o princípio da poeira do mundo.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Quando preparava os céus, ali eu estava; quando ele desenhava ao redor da face do abismo.
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
Quando firmava as nuvens de cima, quando fortificava as fontes do abismo.
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
Quando colocava ao mar o seu limite, para que as águas não ultrapassassem seu mandado; quando estabelecia os fundamentos da terra.
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Então eu estava com ele como um pupilo; e eu era seu agrado a cada dia, alegrando perante ele em todo tempo.
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Alegrando na habitação de sua terra; e [concedendo] meus agrados aos filhos dos homens.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Portanto agora, filhos, ouvi-me; porque bem-aventurados serão [os que] guardarem meus caminhos.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Ouvi a correção, e sede sábios; e não a rejeiteis.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Bem-aventurado [é] o homem que me ouve; que vigia em minhas portas diariamente, que guarda as ombreiras de minhas entradas.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Porque aquele que me encontrar, encontrará a vida; e obterá o favor do SENHOR.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Mas aquele que pecar contra mim fará violência à sua [própria] alma; todos os que me odeiam amam a morte.
