Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Amagezi tegakoowoolera waggulu, n’okutegeera ne kuyimusa eddoboozi lyakwo?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
Ku ntikko y’ebifo ebigulumivu okumpi n’ekkubo, mu masaŋŋanzira, amagezi we gayimirira butengerera,
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
ku mabbali g’enzigi eziyingira mu kibuga, ku miryango, gakoowoolera waggulu nga gagamba nti,
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
Mmwe abantu, mmwe b’empita; nnyimusa eddoboozi lyange eri buli omu ali ku nsi.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Mmwe abatategeera mufune okutegeera; nammwe abasirusiru mufune amagezi.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Muwulirize kubanga nnina ebintu ebikulu eby’okubagamba, era mu kamwa kange muvaamu ebituufu.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
Akamwa kange koogera bituufu byereere; kubanga emimwa gyange gikyawa ebitali bya butuukirivu.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Ebigambo by’emimwa gyange byonna bya bwenkanya tewali na kimu kikyamu oba kya bukuusa.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Ebigambo byange byonna bitegeerekeka eri oyo ategeera, era tebirina kabi eri oyo alina amagezi.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Mu kifo kya ffeeza, londawo okuyigiriza kwange, era n’okumanya mu kifo kya zaabu ennongoose obulungi,
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
kubanga amagezi gasinga amayinja ag’omuwendo omungi, era n’ebyo byonna bye weegomba tebiyinza kugeraageranyizibwa nago.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
Nze Magezi, mbeera wamu n’okuteesa okulungi, era mu nze mulimu okumanya n’okwawula ekirungi n’ekibi.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
Okutya Mukama kwe kukyawa ekibi; nkyawa amalala n’okwemanya, n’obuteeyisa bulungi n’enjogera ey’obubambaavu.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Okuteesa okulungi n’okusalawo okw’amagezi bye byange; ntegeera era ndi wa buyinza.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Ku bwange, Magezi, bakabaka bafuga, abafuzi ne bakola amateeka ag’obwenkanya.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Abalangira bafuga ku bwange, n’abakungu bonna abafuga ku nsi.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Njagala abo abanjagala, n’abo abanyiikira okunnoonya bandaba.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Obugagga n’ekitiibwa biri mu nze, obugagga obutakoma n’okukulaakulana.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Ekibala kyange kisinga zaabu ennongoose, n’ebinvaamu bisinga ffeeza ey’omuwendo omungi.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Ntambulira mu kkubo ery’obutuukirivu, mu kkubo ery’obwenkanya,
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
n’abo abanjagala mbagaggawaza era nzijuza amawanika gaabwe.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Mukama nze gwe yasooka okwoleka nga tannabaako kirala ky’akola.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Nateekebwawo dda nnyo, ku lubereberye ng’ensi tennabaawo.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Nateekebwawo ng’obuziba bw’ennyanja tebunnateekebwawo, nga n’emigga egireeta amazzi teginnabaawo,
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
ng’ensozi tezinnateekebwa mu bifo byazo, nga n’obusozi tebunnabaawo;
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
nga tannakola nsi newaakubadde amalundiro gaakwo, wadde enfuufu eyasooka ey’oku nsi.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Naliwo ng’ateekawo eggulu mu kifo kyalyo, ne bwe yakola enkulungo kungulu ku buziba,
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
ate ne bwe yawanika ebire n’abinywereza waggulu mu bbanga, n’anywereza ddala ensulo z’amazzi,
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
bwe yawa ennyanja ensalo zaazo we zikoma, amazzi galeme kusukka we yagalagira, ne bwe yali ng’alamba emisingi gy’ensi.
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Nnali naye ng’omukozi omukugu, nga nzijudde essanyu lye erya buli lunaku, nga nsanyukira mu maaso ge bulijjo,
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
nga nsanyukira mu nsi ye yonna, era nga ne nesiima olw’abaana b’abantu.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Kale nno, batabani bange mumpulirize; balina omukisa abo abakwata amakubo gange!
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Muwulirizenga okuyigirizibwa, mubenga n’amagezi, so temugalekanga.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Alina omukisa omuntu ampuliriza, alindirira nga bw’akuuma ku nzigi zange buli lunaku.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Kubanga buli andaba afuna obulamu, era afuna okuganja eri Mukama.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Oyo atannoonya yeerumya yekka, era n’abo bonna abankyawa banoonya kufa.
