Salomos Ordsprog 8

1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

La Sapienza forse non chiama e la prudenza non fa udir la voce?

2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

In cima alle alture, lungo la via, nei crocicchi delle strade essa si è posta,

3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

presso le porte, all'ingresso della città, sulle soglie degli usci essa esclama:

4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

«A voi, uomini, io mi rivolgo, ai figli dell'uomo è diretta la mia voce.

5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Imparate, inesperti, la prudenza e voi, stolti, fatevi assennati.

6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Ascoltate, perché dirò cose elevate, dalle mie labbra usciranno sentenze giuste,

7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

perché la mia bocca proclama la verità e abominio per le mie labbra è l'empietà.

8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Tutte le parole della mia bocca sono giuste; niente vi è in esse di fallace o perverso;

9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

tutte sono leali per chi le comprende e rette per chi possiede la scienza.

10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

Accettate la mia istruzione e non l'argento, la scienza anziché l'oro fino,

11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

perché la scienza vale più delle perle e nessuna cosa preziosa l'uguaglia».

12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

Io, la Sapienza, possiedo la prudenza e ho la scienza e la riflessione.

13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

Temere il Signore è odiare il male: io detesto la superbia, l'arroganza, la cattiva condotta e la bocca perversa.

14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

A me appartiene il consiglio e il buon senso, io sono l'intelligenza, a me appartiene la potenza.

15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Per mezzo mio regnano i re e i magistrati emettono giusti decreti;

16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

per mezzo mio i capi comandano e i grandi governano con giustizia.

17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Io amo coloro che mi amano e quelli che mi cercano mi troveranno.

18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Presso di me c'è ricchezza e onore, sicuro benessere ed equità.

19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

Il mio frutto val più dell'oro, dell'oro fino, il mio provento più dell'argento scelto.

20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

Io cammino sulla via della giustizia e per i sentieri dell'equità,

21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

per dotare di beni quanti mi amano e riempire i loro forzieri.

22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

Il Signore mi ha creato all'inizio della sua attività, prima di ogni sua opera, fin d'allora.

23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Dall'eternità sono stata costituita, fin dal principio, dagli inizi della terra.

24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

Quando non esistevano gli abissi, io fui generata; quando ancora non vi erano le sorgenti cariche d'acqua;

25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

prima che fossero fissate le basi dei monti, prima delle colline, io sono stata generata.

26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

Quando ancora non aveva fatto la terra e i campi, né le prime zolle del mondo;

27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

quando egli fissava i cieli, io ero là; quando tracciava un cerchio sull'abisso;

28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

quando condensava le nubi in alto, quando fissava le sorgenti dell'abisso;

29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

quando stabiliva al mare i suoi limiti, sicché le acque non ne oltrepassassero la spiaggia; quando disponeva le fondamenta della terra,

30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

allora io ero con lui come architetto ed ero la sua delizia ogni giorno, dilettandomi davanti a lui in ogni istante;

31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

dilettandomi sul globo terrestre, ponendo le mie delizie tra i figli dell'uomo.

32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

Ora, figli, ascoltatemi: beati quelli che seguono le mie vie!

33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Ascoltate l'esortazione e siate saggi, non trascuratela!

34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Beato l'uomo che mi ascolta, vegliando ogni giorno alle mie porte, per custodire attentamente la soglia.

35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Infatti, chi trova me trova la vita, e ottiene favore dal Signore;

36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

ma chi pecca contro di me, danneggia se stesso; quanti mi odiano amano la morte».