Salomos Ordsprog 8

1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

Hikima ba ta yin kira ne? Fahimi ba ya tā da muryarsa ne?

2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

A ƙwanƙoli a kan hanya, inda hanyoyi suka haɗu, ta ɗauki matsayinta;

3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

kusa da ƙofofin shiga cikin birni, a mashigai, ta tā da murya,

4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

“Gare ku, ya mutane, nake kira; na tā da muryata ga dukan’yan adam.

5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Ku da kuke marasa azanci, ku yi hankali; ku da kuke wawaye, ku nemi fahimi.

6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Ku saurara, gama ina da abubuwa masu darajan da zan faɗa; na buɗe leɓunana don in faɗa abin da yake daidai.

7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

Bakina yana magana abin da yake gaskiya, gama leɓunana sun ƙi mugunta.

8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Dukan kalmomin bakina suna da adalci; babu waninsu da ya karkace ko kuwa ƙarya ne.

9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

Ga mai tunani dukansu daidai ne; ba su da laifi ga waɗanda suke da sani.

10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

Ku zaɓi umarnina a maimakon azurfa, sani a maimakon zinariya zalla,

11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

gama hikima ta fi lu’ulu’ai daraja, kuma ba abin da kake sha’awa da za a kwatanta da ita.

12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

“Ni, hikima, ina zama tare da hankali; ina da sani da iya rarrabewa.

13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

Jin tsoron Ubangiji shi ne ƙin mugunta; ina ƙin girman kai da fariya, halin mugunta da kuma muguwar magana.

14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

Shawara da yin tunani mai kyau nawa ne; ina da fahimi da kuma iko.

15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Ta wurina sarakuna suke mulki masu mulki kuma suke yin dokokin da suke da adalci;

16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

ta wurina sarakuna suke mulki, da kuma dukan manyan mutanen da suke mulkin duniya.

17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Ina ƙaunar waɗanda suke ƙaunata, kuma waɗanda suke nemana sukan same ni.

18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Tare da ni akwai wadata da girmamawa, dukiya da wadata masu dawwama.

19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

’Ya’yan itacena sun fi zinariya zalla; amfanin gonar da nake bayar ya fi azurfa mafi kyau.

20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

Ina tafiya a hanyar adalci, a kan hanyoyin gaskiya,

21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

ina ba da wadata ga waɗanda suke ƙaunata ina sa wuraren ajiyarsu su cika.

22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

“Ubangiji ya kawo ni a matsayi na farko na ayyukansa, kafin ayyukansa na tuntuni;

23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

an naɗa ni tun fil azal, daga farko, kafin duniya ta kasance.

24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

Sa’ad da babu tekuna, aka haife ni, sa’ad da babu maɓulɓulai masu ruwa;

25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

kafin a kafa duwatsu a wurarensu, kafin tuddai ma, an haife ni,

26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

kafin ya yi duniya ko gonaki ko wata ƙurar duniya.

27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

Ina nan sa’ad da ya kafa sammai a wurarensu, sa’ad da ya shata sararin sama a kan fuskar zurfafa,

28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

sa’ad da ya kafa gizagizai a bisa ya kuma kafa maɓulɓulan zurfafa daram,

29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

sa’ad da ya ba wa teku iyakarsa domin kada ruwaye su zarce umarninsa, da kuma sa’ad da ya shata tussan duniya.

30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

A lokacin ni ne mai tsara abubuwa a gefensa. Na cika da murna kowace rana, kullum ina farin ciki a gabansa,

31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

ina farin ciki da dukan duniyarsa ina murna da’yan adam.

32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

“Yanzu fa,’ya’yana, ku saurare ni; masu albarka ne waɗanda suke kiyaye hanyoyina.

33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Ku saurari umarnina ku kuma zama masu hikima; kada ku ƙyale ta.

34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Mai albarka ne wanda ya saurare ni; yana tsaro kullum a ƙofofina, yana jira a ƙofar shigata.

35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Gama duk wanda ya same ni ya sami rai zai kuma sami tagomashi daga Ubangiji.

36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

Amma duk wanda ya kāsa samuna ya cuci kansa; dukan waɗanda suke ƙina suna ƙaunar mutuwa ke nan.”