Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Doth not wisdom cry? and understanding put forth her voice?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
She standeth on the top of high places, by the way in the places of the paths.
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
She crieth at the gates, at the entry of the city, at the entrance of the doors.
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
To you, O men, I call; and my voice is to the sons of man.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
O ye simple, understand wisdom: and, ye fools, be ye of an understanding heart.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Hear; for I will speak of excellent things; and the opening of my lips shall be right things.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
For my mouth shall speak truth; and wickedness is an abomination to my lips.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
All the words of my mouth are in righteousness; there is nothing crooked or perverse in them.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
They are all plain to him that understandeth, and right to them that find knowledge.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Receive my instruction, and not silver; and knowledge rather than choice gold.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
For wisdom is better than rubies; and all the things that may be desired are not to be compared to it.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
I wisdom dwell with prudence, and find out knowledge and discretion.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
The fear of the LORD is to hate evil: pride, and arrogance, and the evil way, and the perverse mouth, do I hate.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Counsel is mine, and sound wisdom: I am understanding; I have strength.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
By me kings reign, and princes decree justice.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
By me princes rule, and nobles, even all the judges of the earth.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
I love them that love me; and those that seek me early shall find me.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Riches and honour are with me; yea, durable riches and righteousness.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
My fruit is better than gold, yea, than fine gold; and my revenue than choice silver.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
I lead in the way of righteousness, in the midst of the paths of judgment:
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
That I may cause those that love me to inherit substance; and I will fill their treasuries.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
The LORD possessed me in the beginning of his way, before his works of old.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
I was set up from everlasting, from the beginning, or ever the earth was.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
When there were no depths, I was brought forth; when there were no fountains abounding with water.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Before the mountains were settled, before the hills was I brought forth:
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
While as yet he had not made the earth, nor the fields, nor the highest part of the dust of the world.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
When he prepared the heavens, I was there: when he set a circle upon the face of the depth:
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
When he established the clouds above: when he strengthened the fountains of the deep:
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
When he gave to the sea his decree, that the waters should not pass his commandment: when he appointed the foundations of the earth:
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Then I was by him, as one brought up with him: and I was daily his delight, rejoicing always before him;
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Rejoicing in the habitable part of his earth; and my delights were with the sons of men.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Now therefore hearken to me, O ye children: for blessed are they that keep my ways.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Hear instruction, and be wise, and refuse it not.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Blessed is the man that heareth me, watching daily at my gates, waiting at the posts of my doors.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
For whoever findeth me findeth life, and shall obtain favour from the LORD.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
But he that sinneth against me wrongeth his own soul: all they that hate me love death.
