Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Doth not wisdom cry aloud, And understanding put forth her voice?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
Upon the top of the high places, By the wayside, In the cross-ways, She taketh her station.
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
By the side of the gates, In the entrance of the city, In the approaches to the doors, she crieth aloud.
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
“To you, O men! do I call, And my voice is to the sons of men!
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
O ye simple ones! learn wisdom, And ye fools, be ye of an understanding heart!
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Hear, for I speak excellent things, And my lips utter that which is right.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
For my mouth speaketh truth, And wickedness is an abomination to my lips.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
All the words of my mouth are in uprightness; There is nothing crooked or deceitful in them;
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
They are all plain to the man of understanding, And right to those who find knowledge.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Receive my instruction, and not silver. And knowledge rather than choice gold!
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
For wisdom is better than pearls, And no precious things are to be compared with her.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
“I, wisdom, dwell with prudence, And find out the knowledge of sagacious counsels.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
The fear of the LORD is to hate evil; Pride, and arrogance, and the evil way, And the deceitful mouth, do I hate.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Counsel is mine, and sound reason; I am understanding; I have strength.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
By me kings reign, And princes decree justice.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
By me princes rule, And nobles, even all the judges of the earth.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
I love them that love me, And they who seek me early shall find me.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Riches and honor are with me; Yea, durable riches and prosperity.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
My fruit is better than gold, yea, than fine gold. And my revenue than choice silver.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
I walk in the way of righteousness, In the midst of the paths of equity.
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
I cause those who love me to possess substance; Yea, I fill their treasuries.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
“The LORD created me, the firstling of his course, Before his works, of old;
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
I was anointed from everlasting, From the beginning, even before the earth was made.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
When as yet there were no deeps, I was brought forth. When there were no springs, abounding with water.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Before the mountains were settled, Yea, before the hills, I was brought forth;
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
Ere yet he had made the land and the wastes, And the first of the clods of the earth.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
When he framed the heavens, I was there; When he drew a circle upon the face of the deep;
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
When he made firm the sky above, And the fountains of the deep rushed forth;
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
When he gave to the sea its bounds, that the waters should not pass their border; When he marked out the foundations of the earth, —
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Then was I by him as a master-builder; I was his delight day by day, Exulting before him at all times;
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Exulting in the habitable part of his earth, And my delight was with the sons of men.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
“Now, therefore, ye children, hearken to me! For happy are they who keep my ways!
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Hear instruction, and be wise! Yea, reject it not!
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Happy the man who hearkeneth to me, Who watcheth day by day at my gates, Who waiteth at the posts of my doors;
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
For he that findeth me findeth life, And obtaineth favor from the LORD;
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
But he who misseth me doeth violence to himself; All they who hate me love death.”
