Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Does wisdom not call? And understanding give forth her voice?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
At the head of high places by the way, She has stood between the paths,
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
At the side of the gates, at the mouth of the city, The entrance of the openings, she cries aloud,
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
“To you, O men, I call, And my voice [is] to the sons of men.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Understand, you simple ones, prudence, And you fools, understand the heart,
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Listen, for I speak noble things, And the opening of my lips [is] uprightness.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
For my mouth utters truth, And wickedness [is] an abomination to my lips.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
All the sayings of my mouth [are] in righteousness, Nothing in them is contrary and perverse.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
All of them [are] plain to the intelligent, And upright to those finding knowledge.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Receive my instruction, and not silver, And knowledge rather than choice gold.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
For wisdom [is] better than rubies, Indeed, all delights are not comparable with it.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
I, wisdom, have dwelt with prudence, And I find out a knowledge of purposes.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
The fear of YHWH [is] to hate evil; Pride, and arrogance, and an evil way, And a contrary mouth, I have hated.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Counsel and substance [are] mine, I [am] understanding, I have might.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
By me kings reign, and princes decree righteousness,
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
By me chiefs rule, and nobles, All judges of earth.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
I love those loving me, And those seeking me earnestly find me.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Wealth and honor [are] with me, Lasting substance and righteousness.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
My fruit [is] better than gold, even fine gold, And my increase than choice silver.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
I cause to walk in a path of righteousness, In midst of paths of judgment,
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
To cause my lovers to inherit substance, Indeed, I fill their treasures.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
YHWH possessed me—the beginning of His way, Before His works since then.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
I was anointed from the age, from the first, From former states of the earth.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
In there being no depths, I was brought forth, In there being no fountains heavy [with] waters,
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Before mountains were sunk, Before heights, I was brought forth.
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
While He had not made the earth, and out-places, And the top of the dusts of the world.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
In His preparing the heavens I [am] there, In His decreeing a circle on the face of the deep,
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
In His strengthening clouds above, In His making strong fountains of the deep,
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
In His setting for the sea its limit, And the waters do not transgress His command, In His decreeing the foundations of earth,
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Then I am near Him, a workman, And I am a delight—day by day. Rejoicing before Him at all times,
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Rejoicing in the habitable part of His earth, And my delights [are] with the sons of men.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
And now, you sons, listen to me, Indeed, blessed are they who keep my ways.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Hear instruction, and be wise, and do not slight.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
O the blessedness of the man listening to me, To watch at my doors day by day, To watch at the doorposts of my entrance.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
For whoever is finding me, has found life, And brings out goodwill from YHWH.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
And whoever is missing me, is wronging his soul, All hating me have loved death!”
