Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Is not wisdom crying out, and the voice of knowledge sounding?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
At the top of the highways, at the meeting of the roads, she takes her place;
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
Where the roads go into the town her cry goes out, at the doorways her voice is loud:
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
I am crying out to you, O men; my voice comes to the sons of men.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Become expert in reason, O you simple ones; you foolish ones, take training to heart.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Give ear, for my words are true, and my lips are open to give out what is upright.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
For good faith goes out of my mouth, and false lips are disgusting to me.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
All the words of my mouth are righteousness; there is nothing false or twisted in them.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
They are all true to him whose mind is awake, and straightforward to those who get knowledge.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Take my teaching, and not silver; get knowledge in place of the best gold.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
For wisdom is better than jewels, and all things which may be desired are nothing in comparison with her.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
I, wisdom, have made wise behaviour my near relation; I am seen to be the special friend of wise purposes.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
The fear of the Lord is seen in hating evil: pride, a high opinion of oneself, the evil way, and the false tongue, are unpleasing to me.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Wise design and good sense are mine; reason and strength are mine.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Through me kings have their power, and rulers give right decisions.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Through me chiefs have authority, and the noble ones are judging in righteousness.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Those who have given me their love are loved by me, and those who make search for me with care will get me.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Wealth and honour are in my hands, even wealth without equal and righteousness.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
My fruit is better than gold, even than the best gold; and my increase is more to be desired than silver.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
I go in the road of righteousness, in the way of right judging:
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
So that I may give my lovers wealth for their heritage, making their store-houses full.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
The Lord made me as the start of his way, the first of his works in the past.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
From eternal days I was given my place, from the birth of time, before the earth was.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
When there was no deep I was given birth, when there were no fountains flowing with water.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Before the mountains were put in their places, before the hills was my birth:
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
When he had not made the earth or the fields or the dust of the world.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
When he made ready the heavens I was there: when he put an arch over the face of the deep:
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
When he made strong the skies overhead: when the fountains of the deep were fixed:
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
When he put a limit to the sea, so that the waters might not go against his word: when he put in position the bases of the earth:
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Then I was by his side, as a master workman: and I was his delight from day to day, playing before him at all times;
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Playing in his earth; and my delight was with the sons of men.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Give ear to me then, my sons: for happy are those who keep my ways.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Take my teaching and be wise; do not let it go.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Happy is the man who gives ear to me, watching at my doors day by day, keeping his place by the pillars of my house.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
For whoever gets me gets life, and grace from the Lord will come to him.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
But he who does evil to me, does wrong to his soul: all my haters are in love with death.
