Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Donge rieko luongo? Donge ngʼeyo tiend wach tingʼo dwonde ka goyo koko?
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
Ochungʼ e kuonde motingʼore e bath yo, e akerkeke mag yore.
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
Oywak matek e bath dhorangeye midonjogo e dala maduongʼ,
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
kowacho niya, “Aluongou, yaye un ji, aluongou un ji duto manie piny.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Un joma ngʼeyogi tin, nwangʼuru rieko; to un joma ofuwo, nwangʼuru ngʼeyo.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Winjuru, nikech an gi gik mabeyo mangʼeny madwaro nyisou; ayawo dhoga mondo awach gima kare.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
Dhoga wacho gima adiera nikech dhoga kwedo gik maricho.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Weche duto mawuok e dhoga gin kare, onge moro kuomgi mobam kata modwanyore.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Ne jogo mongʼeyo pogo tiend wach, gigi duto nikare, giber ni jogo man-gi ngʼeyo.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Yier puonjna kar fedha kendo ngʼeyo kar dhahabu mowal,
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
nikech rieko ber moloyo kite ma nengogi tek, kendo gimoro amora madiher ok nyal romo kode.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
“An, rieko, wadak kaachiel gi ngʼado bura makare; an-gi ngʼeyo kod pogo tiend wach.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
Luoro Jehova Nyasaye en sin gi richo; amon gi sunga kod ngʼayi, timbe maricho kod wuoyo mochido.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Ngʼado rieko kod ngʼado bura malongʼo gin maga; an-gi winjo tiend wach kod nyalo.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
An ema amiyo ruodhi locho kendo joloch loso chike makare.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Nikech an, amiyo yawuot ruodhi loch kod joka ruodhi duto marito pinje.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Ahero jogo mohera, to jogo ma manya yuda.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Mwandu gi luor ni kuoma, mwandu mochwere kod mewo.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Olemba ber moloyo dhahabu maber, gino machiwo oloyo fedha moyier.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Awuotho e yo mobidhore makare, e yore mag bura makare,
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
kachiwo mwandu ni jogo mohera kendo amiyo kuondegi mag keno bedo mopongʼ chutho.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
“Jehova Nyasaye nokwongo chweya kaka tichne mokwongo motelo ni tijene machon.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Noyiera aa chakruok manyaka chiengʼ, kapok piny kobetie.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Kapok nembe kobetie, nonywola kata ka sokni mopongʼ gi pi ne onge.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Nonywola ka gode madongo ne pok obedo kuonde ma gintie, bende ka gode matindo ne pod onge,
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
kapok ne ochweyo piny kaachiel gi pewene kata mana lowo mar piny.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Ne antie kane oketo polo kama entie, kata kane oketo giko mar nembe,
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
kane oketo boche polo malo, kendo kane oketo sokni mag nembe mogurore motegno,
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
kane ochiwo kuonde giko mag nam matin mondo pi kik okadh kama oketee, kendo kane oloso mise mar piny.
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Ne an jatich molony mobedo bute. Napongʼ gi mor mogundho odiechiengʼ ka odiechiengʼ kamor e nyime kinde duto,
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
ka amor e pinye mangima kendo ail gi ji duto.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
“Omiyo koro yawuota, winjauru; gin johawi jogo morito yorena.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Winjuru puonjna mondo ubed mariek, kik uchagi.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
En jahawi ngʼat mawinja, marito pile e dhoutena korito e dhorangaya.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Nimar ngʼat monwangʼa oyudo ngima kendo oyudo ngʼwono kuom Jehova Nyasaye.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
To ngʼatno ma odaga hinyore kende owuon; jogo duto mamon koda ohero tho.”
