Salomos Ordsprog 8
1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Cueihnah loh n'khue moenih a? Lungcuei loh a ol a huel dae ta.
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
Longpuei taengkah hmuensang som ah a im kah a hawn ah khaw pai ta.
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
Vangpuei la a kun phai kah vongka hmoi ah khaw thohka kah a rhai ah khaw tamhoe ta.
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
Aw hlang rhoek, nangmih te kang khue tih ka olthang he khaw hlang capa ham ni.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Hlangyoe rhoek loh khinglangnah yakming lamtah aka ang rhoek loh lungbuei te yakming lah.
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Hnatun uh, rhaengsang la ka thui dongah ka hmuilai ka ongnah he vanat la om.
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
Ka ka loh oltak a thuep tih halangnah te ka hmuilai kah a tueilaehkoi ni.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Ka ka dongkah duengnah olthui boeih he a hloo vilvak moenih.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Aka yakming ham tah boeih langya tih mingnah aka dang ham tah thuem ngawn.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Ka thuituennah tangka nen pawt tih, mingnah he sui a coelh lakah khaw lo lah.
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
Cueihnah tah lungvang lakah then tih ngaihnah sarhui khaw te nen te vanat sak thai pawh.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
Kamah tah cueihnah, khinglangnah neh kho ka sak tih thuepnah dongkah mingnah te ka hmuh.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
BOEIPA hinyahnah dongah a thae la koevoeinah te thiinah ham ni hoemdamnah neh a thae longpuei khaw, calaak ol khaw ka hmuhuet.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Cilsuep neh lungming cueihnah tah kamah taengah, ka yakmingnah neh, kamah ham thayung thamal la om.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Kai rhangneh manghai rhoek loh manghai tih boeica rhoek loh duengnah neh a taem uh.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Kai rhangneh mangpa rhoek khaw boei uh tih hlangcong boeih loh duengnah lai a tloek uh.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Kai aka lung, aka lungnah te ka lungnah tih kai aka toem rhoek loh kai m'hmuh uh.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Khuehtawn neh thangpomnah khaw, aka nguel boeirhaeng neh duengnah khaw kamah taengah om.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Sui neh suicilh lakah ka thaih then tih ka cangvuei khaw cak lakah cae.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Duengnah caehlong ah tiktamnah a hawn khui la ka pongpa.
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
Kai aka lungnah tah ka koe ka pang sak tih a thakvoh te ka koei pah.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Daengrhae daengkhoi lamkah a bibi, hlamat kah a longpuei a tongcuek ah BOEIPA loh kai n'lai coeng.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Khosuen lamloh, a lu lamloh, diklai khothoeng lamloh kai n'hloe.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Kai ka poe vaengah tuidung khaw ana om pawh, tuisih tui ana phul pawh.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Tlang a buek hlan ah som a tueng hlan ah ka cuen coeng.
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
Te vaengah diklai khaw, tollong khaw, lunglai dongkah laipi lamhma khaw ana saii moenih.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Vaan a soepsoei ham vaengkah, tuidung hman kah a kueluek te a tarhit ham vaengkah khaw kamah ni.
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
A sang hmuen kah khomong thah sak ham khaw, tuidung tuiphuet tanglue sak ham vaengah khaw,
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
Tuitunli te a rhi suem pah ham vaengah khaw ka om coeng. Te dongah tui loh BOEIPA ol te poe pawh. Diklai kah a yung te a tarhit ham vaengah ka om coeng.
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Amah taengah bibi thai la ka om tih hnin bal hnin bal hlahmaenah neh ka om. A tue boeih dongah amah mikhmuh ah ka luem.
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
A khohmuen kah lunglai dongah aka luem loh hlang ca te khaw ka hlahmaenah coeng.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Te dongah ca rhoek loh kamah taengah hnatun uh lamtah kamah kah yoethen longpuei ngaithuen uh.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Thuituennah he hnatun lamtah cueih lamtah hlahpham boeh.
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Kamah taengah aka hnatun Ka thohkhaih taengah a hnin a hnin ah aka hak, ka thohka kah rhungsut aka ngaithuen hlang tah a yoethen pai.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Kai aka hmu long tah hingnah te a hmuh rhoe a hmuh tih, BOEIPA taengkah kolonah a dang.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Tedae kai aka hmaang long tah a hinglu a huet, kai aka thiinah boeih loh dueknah te a lungnah.
