Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Me ba, fa me nsɛm sie na kora mʼahyɛde wɔ wo mu.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Di mʼahyɛde so na wubenya nkwa; bɔ me nkyerɛkyerɛ ho ban sɛ nea wodɔ no.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Kyekyere bɔ wo nsateaa ho; kyerɛw no yiye gu wo koma pon so.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Ka kyerɛ nyansa se, “Woyɛ me nuabea,” na frɛ ntease wo busuani;
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
Wɔbɛtwe wo afi ɔbeawaresɛefo ho, afi ɔbeawarefo huhuni nsɛmmɔdɛ ho.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Me fi mfɛnsere ano, mede mʼani faa mfɛnsere mu.
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
Mihuu wɔ ntetekwaafo mu, mehyɛɛ mmerante no mu baako nsow, ɔbabun a onni adwene.
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Na ɔnam borɔn a ɛbɛn ɔbea no fi so a nʼani kyerɛ ɔbea no fi
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
bere a onwini redwo, na anim rebiribiri no.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
Afei ɔbea bi fi behyiaa no a wasiesie ne ho sɛ oguamanfo a nnaadaa wɔ ne koma mu.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
(Ɔyɛ hyirenn na hwee mfa ne ho, ɔntena fie koraa;
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
nnɛ wohu no mmɔnten so, ɔkyena na ɔte aguabɔbea, ɔtetɛw wɔ mmantwea mmantwea.)
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
Osoo ne mu few nʼano, wamfɛre, na ɔkae se,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
“Mewɔ asomdwoe afɔrebɔde wɔ fie; nnɛ madi me bɔhyɛ so.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Enti mebae sɛ merebehyia wo; mehwehwɛɛ wo na mahu wo!
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Mato me mpa, mede nwera a wɔahyɛ no aduru a efi Misraim.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Mede nnuhuam apete me mpa so: kurobow, pɛprɛ ne dupapo.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Bra, ma yɛmfa ɔdɔ mmɔ ɔdɔ mu nkosi anɔpa;
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Me kunu nni fie; watu kwan na ɔbɛkyɛ.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Ɔde sika a ɛdɔɔso hyɛɛ ne sika kotoku ma na ɔremma kosi ɔsram no kurokumatwa bere mu.”
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Ɔde tɛkrɛmakyene bɔɔ no adafa; ɔde nnaadaa nyaa no ne no dae.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Odii nʼakyi prɛko pɛ te sɛ nantwi a ɔrekɔ akumii, anaa ɔwansan a ɔde ne ti rekɔhyɛ hankare fi mu
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
kosi sɛ bɛmma bɛwɔ ne brɛbo mu, te sɛ anomaa a ɔrekɔtɔ anomaa afiri mu na onnim sɛ ɔbɛhwere ne nkwa.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Na afei, me mma, muntie me; monyɛ aso mma nea meka.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Mommma mo koma mpatiri nkɔ no so na momman mmfa nʼakwan so.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
Bebree na wɔnam no so ahwehwe ase; wɔn a wakum wɔn dɔɔso pa ara.
