Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Mwanakomana wangu, chengeta mashoko angu ugoviga mirayiro yangu mauri.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Chengeta mirayiro yangu ugorarama; uchengete dzidziso dzangu semboni yeziso rako.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Uzvisungirire paminwe yako; uzvinyore pahwendefa yomwoyo wako.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Uti kuuchenjeri, “Uri hanzvadzi yangu,” uye uti kunzwisisa ndiyo hama yako;
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
zvichakuchengeta kure nomukadzi chifeve; kubva pamudzimai asingazvibati anokwezva namashoko ake.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Napawindo remba yangu ndakatarira panze nomumagirazi.
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
Ndakaona pakati pavasina mano ndikacherechedza pakati pamajaya, rimwe jaya rakanga risina njere.
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Rakanga richidzika nomugwagwa pedyo nepakona yomukadzi uya, richifamba rakananga kumba kwake,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
panguva yorubvunzavaeni, zuva ravira, kunze kwosviba.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
Ipapo mukadzi akabuda kuzosangana naye, akapfeka sechifeve uye azere nounyengeri.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
Anotaura noruzha uye anozvikudza, tsoka dzake hadzigari pamba;
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
imwe nguva ari munzira, imwe nguva ari pazvivara. Anorindira pamakona ose.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
Akamubata ndokumutsvoda, uye nechiso chisina nyadzi akati:
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
“Ndine zvipiriso zvokuwadzana kumba kwangu; nhasi ndazadzisa mhiko dzangu.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Saka ndauya kuzosangana newe; ndanga ndichikutsvaka, zvino ndazokuwana!
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Ndawaridza mubhedha wangu machira ane mavara, anobva kuIjipiti.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Ndasasa zvinonhuhwira pamubhedha wangu, zvinoti: mura, gavakava nesinamoni.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Uya, tinwe tigute norudo kusvikira mangwanani; ngatifare zvedu norudo!
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Murume wangu haako kumba, akafamba rwendo rurefu.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Akatakura homwe yake izere nemari uye haangadzoki kumba kusvikira pajenaguru.”
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Namashoko okunyengetedza akamutsausa; akamukwezva nokutaura kwake kunonyengera.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Pakarepo akamutevera senzombe inoenda kundobayiwa, senondo inopinda mumusungo,
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
kusvikira museve wabaya chiropa chake, seshiri inokurumidza kupinda muugombe, asingazivi kuti zvichamuurayisa.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Saka zvino, vanakomana vangu, teererai kwandiri; nyatsoteererai zvandinotaura.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Usarega mwoyo wako uchitsaukira kunzira dzake, kana kurasikira pamakwara ake.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
Vazhinji vakakuvadzwa naye vakawisirwa pasi; vaakauraya vakawanda kwazvo.
