Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Filho meu, guarda as minhas palavras, e esconde dentro de ti os meus mandamentos.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Guarda os meus mandamentos, e vive; e a minha lei, como as meninas dos teus olhos.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Ata-os aos teus dedos, escreve-os na taboa do teu coração.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Dize á sabedoria, Tu és minha irmã; e á prudencia chama parenta.
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
Para te guardarem da mulher alheia, da estrangeira, que lisongeia com as suas palavras.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Porque da janella da minha casa, por minhas grades olhando eu,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
Vi entre os simplices, descobri entre os moços, um mancebo falto de juizo,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Que passava pela rua junto á sua esquina, e seguia o caminho da sua casa;
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
No crepusculo, á tarde do dia, na tenebrosa noite e na escuridão;
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
E eis que uma mulher lhe saiu ao encontro, com enfeites de prostituta, e astuta de coração:
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
Esta era alvoroçadora, e contenciosa; não paravam em sua casa os seus pés;
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Agora por fóra, depois pelas ruas, e espreitando por todos os cantos:
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
E pegou d'elle, e o beijou; esforçou o seu rosto, e disse-lhe:
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
Sacrificios pacificos tenho comigo; hoje paguei os meus votos.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Por isto sahi ao encontro a buscar diligentemente a tua face, e te achei.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Já cobri a minha cama com cobertas de tapeçaria, com obras lavradas com linho fino do Egypto.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Já perfumei o meu leito com myrrha, aloes, e canella.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Vem, saciemo-nos de amores até pela manhã: alegremo-nos com amores.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Porque já o marido não está em sua casa: foi fazer uma jornada ao longe:
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Um saquitel de dinheiro levou na sua mão: ao dia apontado virá a sua casa.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Seduziu-o com a multidão das suas palavras, com as lisonjas dos seus labios o persuadiu.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Segue-a logo, como boi que vae ao matadouro, e como o louco ao castigo das prisões;
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Até que a frecha lhe atravesse o figado, como a ave que se apressa para o laço, e não sabe que está armado contra a sua vida.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Agora pois, filhos, dae-me ouvidos, e estae attentos ás palavras da minha bocca.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Não se desvie para os seus caminhos o teu coração, e não andes perdido nas suas veredas.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
Porque a muitos feridos derribou; e são muitissimos os que por ella foram mortos.
