Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Mutabani nyweeza ebigambo byange, era okuumenga ebiragiro byange.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Kwata ebiragiro byange obeere mulamu, n’amateeka gange ogakuume ng’emmunye y’eriiso lyo;
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
togalekanga kuva mu ngalo zo, gawandiike ku mutima gwo.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Amagezi gatwalire ddala nga mwannyoko, n’okutegeera, ng’owooluganda ow’omu kika kyo.
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
Binaakuwonyanga omukazi omwenzi, omukazi omutambuze awaanawaana n’ebigambo ebisendasenda.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Lumu nnali nnyimiridde ku ddirisa ly’ennyumba yange.
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
Ne ndaba mu bavubuka abatoototo, omulenzi atalina magezi,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
ng’ayita mu luguudo okumpi n’akafo k’omukazi omwenzi, n’akwata ekkubo eridda ku nnyumba y’omukazi oyo,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
olw’eggulo ng’obudde buzibye, ekizikiza nga kikutte.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
Awo omukazi n’ajja okumusisinkana ng’ayambadde nga malaaya, ng’ajjudde ebirowoozo eby’obukaba mu mutima gwe.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
Omukazi omukalukalu, atambulatambula ennyo atabeerako waka,
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
wuuyo mu luguudo, wuuyo mu bifo ebikuŋŋaanirwamu, mu buli kafo konna ng’ateega!
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
N’amuvumbagira, n’amunywegera era ng’amutunuulidde nkaliriza n’amaaso agatatya n’amugamba nti:
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
“Nnina ssaddaaka ez’ebiweebwayo olw’emirembe, leero ntukiriza obweyamo bwange.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Noolwekyo nzize okukusisinkana, mbadde njagala nnyo okukulaba, era kaakano nkusanze.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Obuliri bwange mbwaze bulungi n’engoye eza linena ava mu Misiri.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Mbukubye n’akaloosa, n’omugavu, n’obubaane, ne kinamoni, ne kalifuuwa.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Jjangu tuwoomerwe omukwano okutuusa obudde okukya; leka twesanyuse ffembi mu mukwano.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Kubanga baze taliiyo eka; yatambula olugendo luwanvu:
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Yagenda n’ensawo y’ensimbi; era alikomawo nga wayiseewo wiiki bbiri.”
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Yamusendasenda n’ebigambo ebisikiriza; n’amuwabya n’ebigambo ebiwoomerera.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Amangwago omuvubuka n’amugoberera ng’ente etwalibwa okuttibwa obanga empeewo egwa mu mutego,
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
okutuusa akasaale lwe kafumita ekibumba kyayo, ng’akanyonyi bwe kanguwa okugwa mu mutego, so tamanyi ng’alifiirwa obulamu bwe.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Kaakano nno batabani bange mumpulirize, era musseeyo nnyo omwoyo eri ebigambo byange.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Temukkiriza mitima gyammwe kugoberera bigambo bye; temukkiriza bigere byammwe kukyamira mu makubo ge.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
Kubanga bangi bazikiridde, ddala ab’amaanyi bangi bagudde.
