< Salomos Ordsprog 7 >
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Vinye, lé nye nyawo me ɖe asi eye nàdzra nye sededewo ɖo ɖe mewò.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Lé nye sededewo me ɖe asi ekema ànɔ agbe eye dzɔ nye nufiamewo ŋuti abe wò gadaglamakui ene.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Bla wo ɖe wò asibidɛwo ŋu eye nàŋlɔ wo ɖe wò dzi ƒe nuŋlɔkpe dzi.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Gblɔ na nunya be, “Nɔvinye nyɔnu nènye.” Eye nàyɔ ƒometɔ na gɔmesese,
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
woana nyɔnu ahasitɔ la nanɔ adzɔge na wò, eye woaɖe wò le srɔ̃nyɔnu dzego la ƒe amenublenyawo ƒe asi me.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Mele nye xɔ ƒe fesrẽ nu, hekpɔ nu to fesrẽnuvɔ la me.
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
Mekpɔ ame aɖe le bebewuwo dome, mekpɔ ɖekakpui si tsi bome la le sɔhɛwo dome.
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Ele zɔzɔm le kpɔdome, ɖo ta dzogoe si me nyɔnu la le la me; ezɔ ɖo ta afi si nyɔnu la ƒe aƒe le,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
le fiẽ me, esime anyigba nɔ tsyɔtsyɔm, eye zã do blukɔ.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
Tete nyɔnu aɖe do go va kpee, edo awu abe gbolo ene eye ayedzedze le mo nɛ.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
Eƒe gbe le dzi dem, metsɔ ɖeke le eme na ame aɖeke o eye eƒe afɔwo gbe tɔtɔ ɖe aƒe me,
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
ele kpɔdome fifia, kasia egado ɖe ablɔme xoxo eye wòdea xa ɖe dzogoe ɖe sia ɖe dzi.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
Elé ɖekakpui la hegbugbɔ nu nɛ ŋɔnɔe eye wòɖo mo kplalaa gblɔ nɛ be,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
“Ŋutifafavɔsa le aƒenye me, egbe mexe nye adzɔgbeɖefewo o,
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
eya ta medo be mava do go wò, medi wò eye meke ɖe ŋuwò!
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Meɖo aklala biɖibiɖi ƒe abadzivɔ si wode amadede vovovowoe, esi wowɔ le Egipte la ɖe nye aba dzi.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Mewu lifi, anowɔtre kple ami ʋeʋĩ vovovowo ɖe nye aba dzi,
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
eya ta va, míano lɔlɔ̃ wòasu mí va se ɖe ŋdi, na míatsɔ lɔlɔ̃ ado vivi ɖe mía ɖokuiwo ŋu!
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Nye aƒetɔ mele aƒe o, ezɔ mɔ didi aɖe.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Etsɔ eƒe gakotoku si ga yɔ fũu la dzoe eye ne dzinu sɔ tegblẽ hafi wòagbɔ.”
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Etsɔ amenublenya siawo blee eye wòtsɔ eƒe aɖe ŋanɛ la kplɔe trae.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Etso zia enumake hekplɔe ɖo abe nyitsu wokplɔ yina wuwu ge alo abe zi si ɖo afɔ mɔ me ene.
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Va se ɖe esime aŋutrɔ naƒo ɖe eƒe aklã, abe xevie dzo ɖe kamɔ dzi eye menyae be yeƒe ku le afi ma o la ene
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
eya ta azɔ la, vinyewo, miɖo tom eye miƒu to anyi ɖe nu si megblɔ la ŋu.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Migana miaƒe dzi natrɔ ɖe eƒe mɔwo ŋu loo, alo miatra age ɖe eƒe toƒewo o.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
Elabena ame siwo tsi esi me la sɔ gbɔ, eye ame siwo wòwu la de ha.
27 fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere. (Sheol )
Eƒe aƒe nye tsiẽƒe ƒe mɔ gbadza siwo ɖo ta ku ƒe xɔgãwo me. (Sheol )