Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
My son, keep my words. Lay up my commandments within you.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Keep my commandments and live! Guard my teaching as the apple of your eye.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Bind them on your fingers. Write them on the tablet of your heart.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Tell wisdom, “You are my sister.” Call understanding your relative,
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
that they may keep you from the strange woman, from the foreigner who flatters with her words.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
For at the window of my house, I looked out through my lattice.
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
I saw among the simple ones. I discerned among the youths a young man void of understanding,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
passing through the street near her corner, he went the way to her house,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
in the twilight, in the evening of the day, in the middle of the night and in the darkness.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
Behold, there a woman met him with the attire of a prostitute, and with crafty intent.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
She is loud and defiant. Her feet don’t stay in her house.
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Now she is in the streets, now in the squares, and lurking at every corner.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
So she caught him, and kissed him. With an impudent face she said to him:
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
“Sacrifices of peace offerings are with me. Today I have paid my vows.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Therefore I came out to meet you, to diligently seek your face, and I have found you.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
I have spread my couch with carpets of tapestry, with striped cloths of the yarn of Egypt.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Come, let’s take our fill of loving until the morning. Let’s solace ourselves with loving.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
For my husband isn’t at home. He has gone on a long journey.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
He has taken a bag of money with him. He will come home at the full moon.”
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
With persuasive words, she led him astray. With the flattering of her lips, she seduced him.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
He followed her immediately, as an ox goes to the slaughter, as a fool stepping into a noose.
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Until an arrow strikes through his liver, as a bird hurries to the snare, and doesn’t know that it will cost his life.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Now therefore, sons, listen to me. Pay attention to the words of my mouth.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Don’t let your heart turn to her ways. Don’t go astray in her paths,
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
for she has thrown down many wounded. Yes, all her slain are a mighty army.
