Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
My son, keep my sayings, and, my commandments, treasure by thee;
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Keep my commandments and live, and mine instruction, as the pupil of thine eye;
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Bind them upon thy fingers, write them, on the tablet of thy heart;
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Say unto wisdom, My sister, thou! and, an acquaintance, call thou, understanding:
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
That thou mayest be kept, from the woman that is a stranger, from the female unknown, who, with her speeches, doth flatter.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
For, in the window of my house, through my lattice, I looked out;
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
And saw among the simple ones, discerned among the youths, A young man lacking sense;
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Passing through the street, near her corner, and, on the way to her house, he sauntered along;
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
In the twilight, in the evening of the day, in the midst of the night, and the gloom;
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
And lo! a woman, came to meet him, attired as one unchaste, of a wily heart.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
Boisterous, is she, and rebellious, In her house, abide not her feet;
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Now outside, now in the broadways, and, near every corner, she lieth in wait:
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
So she caught him, and kissed him, and, embolding her face, she said to him:
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
Peace-offerings, are by me, to-day, have I paid my vows;
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
For this cause, came I forth to meet thee, to seek diligently thy face, and I have found thee:
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Coverlets, have I spread on my couch of pleasure, dark-hued stuffs, of the yarn of Egypt;
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
I have sprinkled my bed, with myrrh, aloes, and cinnamon:
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Come! let us take our fill of endearments, until morning, let us delight ourselves with caresses;
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
For the husband is not in his house, he hath gone on a journey afar;
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
A bag of silver, hath he taken in his hand, On the day of the full moon, will he enter his house.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
She turneth him aside, with her great persuasiveness, —with the flattery of her lips, she compelleth him:
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Going after her instantly, as an ox, to the slaughter, he entereth, and, as in fetters, unto the correction of a fool.
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Until an arrow cleaveth his liver, as a bird hasteth into a snare, and knoweth not, that, for his life, it is!
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Now, therefore, ye sons, hearken unto me, and attend, to the sayings of my mouth;
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Let not thy heart, turn aside to her ways, Do not go astray, in her paths.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
For, many, wounded, hath she caused to fall, —yea strong men, slain wholly by her:
