< Salomos Ordsprog 7 >
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
My son, keep my words, And treasure up my commandments with thee!
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Keep my commandments and live! Yea, my teaching, as the apple of thine eye!
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Bind them upon thy fingers, Write them upon the tablet of thy heart!
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Say unto wisdom, “Thou art my sister!” And call understanding thy near acquaintance;
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
That they may keep thee from the wife of another, From the stranger, that useth smooth words.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
For through the window of my house, Through the lattice I was looking forth,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
And I saw among the simple ones, I discerned among the youths, A young man void of understanding.
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
He was passing through the street near her corner, And was going the way to her house,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
At twilight, in the evening, At midnight, yea, in the thick darkness.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
And, behold, a woman met him, In the attire of a harlot, and subtle of heart, —
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
One noisy and unruly, Whose feet abide not in her house;
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Who is now in the streets, now in the broad places, And lurketh near every corner.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
She caught hold of him and kissed him, And with a shameless face said to him,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
“Thank-offerings have been upon me, And this day have I performed my vows;
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Therefore came I forth to meet thee, —Diligently to seek thy face, and I have found thee!
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
I have spread my bed with coverlets, With tapestry of the thread of Egypt.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
I have sprinkled my bed With myrrh, aloes, and cinnamon.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Come, let us take our fill of love until the morning; Let us solace ourselves with caresses.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
For the good-man is not at home; He is gone a long journey;
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
He hath taken a purse of money with him; At the day of the full moon he will return.”
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
By her much fair speech she seduced him; By the smoothness of her lips she drew him away.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
He goeth after her straightway, As an ox goeth to the slaughter, Or as one in fetters to the chastisement of the fool,
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Till an arrow strike through his liver; —As a bird hasteneth into the snare, And knoweth not that it is laid for its life.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Now, therefore, ye children, hearken to me, And attend to the words of my mouth!
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Let not thy heart turn aside to her ways; Go not astray in her paths!
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
For many are the wounded which she hath cast down; Yea, countless is the number of those slain by her.
27 fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere. (Sheol )
Her house is the way to the under-world, Leading down to the chambers of death. (Sheol )