< Salomos Ordsprog 7 >

1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
My son! Keep my sayings, And lay up my commands with you.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Keep my commands, and live, And my law as the pupil of your eye.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Bind them on your fingers, Write them on the tablet of your heart.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Say to wisdom, “You [are] my sister.” And cry to understanding, “Relative!”
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
To preserve you from a strange woman, From a stranger who has made her sayings smooth.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
For at a window of my house, I have looked out through my casement,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
And I see among the simple ones, I discern among the sons, A young man lacking understanding,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Passing on in the street, near her corner, And the way [to] her house he steps,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
In the twilight—in the evening of day, In the darkness of night and blackness.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
And behold, a woman to meet him—(A harlot’s dress, and watchful of heart,
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
She [is] noisy, and stubborn, her feet do not rest in her house.
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Now in an out-place, now in broad places, And she lies in wait near every corner)—
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
And she laid hold on him and kissed him, She has hardened her face and says to him,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
“Sacrifices of peace-offerings [are] by me, Today I have completed my vows.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Therefore I have come forth to meet you, To earnestly seek your face, and I find you.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
I decked my bed [with] ornamental coverings, Carved works—cotton of Egypt.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
I sprinkled my bed [with] myrrh, aloes, and cinnamon.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Come, we are filled [with] love until the morning, We delight ourselves in loves.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
For the man is not in his house, He has gone on a long journey.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
He has taken a bag of money in his hand, At the day of the new moon he comes to his house.”
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
She turns him aside with the abundance of her speech, She forces him with the flattery of her lips.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
He is going after her straight away, he comes as an ox to the slaughter, And as a chain to the discipline of a fool,
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Until an arrow splits his liver, As a bird has hurried to a snare, And has not known that it [is] for its life.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
And now, you sons, listen to me, And give attention to sayings of my mouth.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Do not let your heart turn to her ways, Do not wander in her paths,
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
For many [are] the wounded she caused to fall, And mighty [are] all her slain ones.
27 fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere. (Sheol h7585)
The ways of Sheol—her house, Going down to inner chambers of death! (Sheol h7585)

< Salomos Ordsprog 7 >