Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
My son, keep my words, and lay up my commandments with you.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Keep my commandments, and live; and my law as the apple of your eye.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Bind them upon your fingers, write them upon the table of your heart.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Say unto wisdom, You are my sister; and call understanding your kinswoman:
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
That they may keep you from the strange woman, from the stranger which flatters with her words.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
For at the window of my house I looked through my casement,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
And beheld among the simple ones, I discerned among the youths, a young man void of understanding,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Passing through the street near her corner; and he went the way to her house,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
And, behold, there met him a woman with the attire of an harlot, and subtle of heart.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
(She is loud and stubborn; her feet abide not in her house:
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Now is she without, now in the streets, and lies in wait at every corner.)
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
So she caught him, and kissed him, and with an shameless face said unto him,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
I have peace offerings with me; this day have I paid my vows.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Therefore came I forth to meet you, diligently to seek your face, and I have found you.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
I have decked my bed with coverings of tapestry, with carved works, with fine linen of Egypt.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Come, let us take our fill of love until the morning: let us solace ourselves with loves.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
For the goodman is not at home, he is gone a long journey:
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
He has taken a bag of money with him, and will come home at the day appointed.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
With her much fair speech she caused him to yield, with the flattering of her lips she forced him.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
He goes after her immediately, as an ox goes to the slaughter, or as a fool to the correction of the stocks;
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Till a dart strike through his liver; as a bird hastes to the snare, and knows not that it is for his life.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Hearken unto me now therefore, O all of you children, and attend to the words of my mouth.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Let not your heart decline to her ways, go not astray in her paths.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
For she has cast down many wounded: yea, many strong men have been slain by her.
