Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
My sonne, keepe my wordes, and hide my commandements with thee.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Keepe my commandements, and thou shalt liue, and mine instruction as the apple of thine eyes.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Binde them vpon thy fingers, and write them vpon the table of thine heart.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Say vnto wisedome, Thou art my sister: and call vnderstanding thy kinswoman,
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
That they may keepe thee from the strange woman, euen from the stranger that is smoothe in her wordes.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
As I was in the window of mine house, I looked through my windowe,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
And I sawe among the fooles, and considered among the children a yong man destitute of vnderstanding,
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Who passed through the streete by her corner, and went toward her house,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
In the twilight in the euening, when the night began to be blacke and darke.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
And beholde, there met him a woman with an harlots behauiour, and subtill in heart.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
(She is babling and loud: whose feete can not abide in her house.
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Nowe she is without, nowe in the streetes, and lyeth in waite at euery corner)
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
So she caught him and kissed him and with an impudent face said vnto him,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
I haue peace offerings: this day haue I payed my vowes.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Therefore came I forth to meete thee, that I might seeke thy face: and I haue found thee.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
I haue deckt my bed with ornaments, carpets and laces of Egypt.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
I haue perfumed my bedde with myrrhe, aloes, and cynamom.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Come, let vs take our fill of loue vntill the morning: let vs take our pleasure in daliance.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
For mine husband is not at home: he is gone a iourney farre off.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
He hath taken with him a bagge of siluer, and will come home at the day appointed.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Thus with her great craft she caused him to yeelde, and with her flattering lips she entised him.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
And he followed her straight wayes, as an oxe that goeth to the slaughter, and as a foole to the stockes for correction,
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Till a dart strike through his liuer, as a bird hasteth to the snare, not knowing that he is in danger.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Heare me now therefore, O children, and hearken to the wordes of my mouth.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Let not thine heart decline to her wayes: wander thou not in her paths.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
For shee hath caused many to fall downe wounded, and the strong men are all slaine by her.
