Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Ka capa, ka lawk hah hringkhai nateh, kaie kâpoelawknaw hah na thung vah pâkuem haw.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Kaie kâpoelawk hah, pâkuem nateh, hringkhai haw. Hahoi, Kaie kâpoelawknaw hah na mitmu patetlah ring haw.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Na kutdawnnaw dawk pâkhit nateh, na lungthin dawkvah thut haw.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Lungangnae koevah, ka tawncanu lah na o tet nateh, thaipanueknae hah na tawncanu patetlah pouk haw.
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
Het niyah napui kahawihoehnaw koehoi na hlout sak vaiteh, lawk radip lawk pâhnan naw koehoi na ring han.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Kama im e hlalangaw dawk hoi ka khet boteh,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
Kamawngrame thung dawk, nawsai buet touh hah tanglanaw rahak vah ka hmu.
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Hote napui aonae lamtakin koe a pha awh toteh, ahni im lah ceinae lamtalawi hah a dawn.
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
Tangmin karumsaning a pha toteh,
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
hawvah, hak kamthoup niteh, ka kâyawt e napui ni a kâhmo.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
Hote napui teh a im vah duem kaawm thai hoeh e, a lungkatang e lah ao.
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Lamthung hoi lam takin koe ao teh tamipueng hah ouk a pawp.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
A takawi teh, tang a paco Lungpuennae awm laipalah, hettelah a dei.
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
Roum thueng hane ka tawn. Sahnin ka lawkkam ka kuep sak han.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Hatdawkvah nang dawn hanelah ka tho. Na tawng teh na kâhmo toe.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Ka ikhun dawk a meikahawi poung e hni Izip lukkarei a em kaawm e sut ka phai toe.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Ka ikhun teh, murah hoi aloe, nakzik hmuitui hoi ka pathoup toe.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Tho haw, khodai totouh, lungpatawnae lahoi phaibongcito roi sei.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Bangkongtetpawiteh, ka vâ teh im vah awm hoeh. Tangkabom a sin teh, kho hlanae koe kahlawng yo a cei toe.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Thapa a kamhluem to doeh tho ti toe telah atipouh.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Lawkdeithoumnae ni a tâ teh, lawk pâhnan hoi a tacuek thai
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Maitotan ni moi theinae koe a pâtam e patetlah thoseh, sayuk ni a lungthin pala ni a cusin hoehnahlan karap coungroe e patetlah thoseh,
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Tava ni a due nahanelah patung e tangkam a panue hoeh teh, karanglah a kâen e patetlah thoseh, thoundoun teh hote napui hnuk tang a kâbang.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Hatdawkvah, ka capanaw, ka lawk heh tarawi awh nateh, ka dei e lawk hah kahawicalah pouk awh.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Na lungthin hah hote napui koelah, kamlang sak hanh, a dawn e lam dawk dawn hanh.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
Bangkongtetpawiteh, tami moikapap hmâ a paca teh, athakaawme tami moikapap a kamlei sak toe.
