Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Ka ca ka olthui he ngaithuen lamtah ka olpaek he na taengah khoem ne.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Ka olpaek he ngaithuen lamtah hing puei. Ka olkhueng he na mikhmuh ah thenhnaih la om saeh.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Te te na kutdawn dongah hlaengtang lamtah na lungbuei cabael dongah daek lah.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Cueihnah te, “Ka ngannu nang tah,” ti nah lamtah yakmingnah te pacaboeina la khue.
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
Rhalawt nu taeng lamkah khaw, kholong nu kah hoem ol lamkah khaw namah aka ngaithuen ham ni.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Ka im bangbuet kah thohhuel long ka dan.
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
Te vaengah hlangyoe rhoek te ka hmuh tih cadong ca rhoek khuiah a lungbuei aka talh khaw ka yakming.
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
Huta imdak kah bangkil te a paan tih huta im kah longpuei la luei.
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
Hlaemhmah ah, khothun kholaeh ah, khoyin yinthuem neh khohmuep ah khaw, cet.
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
Anih aka doe ham huta ngawn tah pumyoi hnisui neh a lungbuei a uep coeng ke.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
Tekah huta tah hue a sak tih a im ah khaw a thinthah. A khopha khaw duem pawh.
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Tahae nawn ah imkawt ah, tahae ah toltung neh bangkil takuem ah rhongngol coeng.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
Tekah cadong te a sol tih a mok, a maelhmai khaw a cadong ham a tanglue pah tih cadong te,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
Kamah taengkah rhoepnah hmueih neh tihnin ah tah ka olcaeng te ka thuung coeng.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
Te dongah nang doe ham neh na mikhmuh ah toem hamla ka mop tih nang kam hmuh tangloeng.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Ka soengca te Egypt hnitang, cenlang, hniphaih neh ka phaih coeng.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Ka thingkong dongah murrah, thingul, thingsa ka khueh thil coeng.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Halo lah a hlo neh mincang duela hmilhmal sih lamtah, pumnai neh yoka sih.
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Tongpa loh a im ah om pawt tih khohla ah yiin la cet coeng.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
A kut dongah tangka cun a khuen tih hlalum hnin ah ni a im la ha pawk eh?,” a ti.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Anih te a rhingtuknah cungkuem neh a yoek tih a hmuilai kah hamsum neh a heh.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Te dongah huta hnukah maeh la aka poeh vaito bangla, aka ang thuituennah dongkah khocin rhui bangla cet.
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Vaa loh pael khuila a kun paitok bangla a thin te thaltang loh a khoh pah duela a hinglu te ming pawh.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
Te dongah ca rhoek loh kai ol he hnatun uh lamtah ka ka dongkah olthui he hnatung uh laeh.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
Anih kah longpuei la mael boeh, na lungbuei te anih kah a hawn la khohmang sak boeh.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
Anih loh hmalaem la muep a cungku sak tih aka tlung rhoek khaw boeih a ngawn coeng.
