Salomos Ordsprog 7
1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
Ka capa, ka thuih ih loknawk hae pakuem ah, kang paek ih loknawk to palung thungah suem ah.
2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
Kang paek ih loknawk to pakuemh loe, hing haih ah; kang patuk ih lok to na mikmu baktiah suem ah.
3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Na banpazung nuiah komh loe, na palung thungah tarik ah.
4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
Palunghahaih khaeah, Nang loe ka tanuh baktiah na oh, tiah thui ah loe, panoekhaih khaeah, Nang loe ka canawk baktiah na oh, tiah thui ah;
5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
to tiah na sak nahaeloe zaehaih sak koeh nongpata, minawk zoek thaih nongpata ban thung hoiah na pakaa tih.
6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
Ka im thokbuem hoi ka khet naah ka hnuk ih hmuen loe,
7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
poekhaih tawn ai kami rumramnawk thungah ka khet naah, thendoengnawk thungah, poekhaih tawn ai thendoeng maeto ka hnuk.
8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
To kami loe nongpata ohhaih loklam im takii bang hoiah to nongpata ohhaih im bangah a caeh,
9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
Duembang khoving, khoving qum taning tue phak naah loe,
10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
khenah, tangzat zaw khukbuen angkhuk, minawk kazoek thaih nongpata loe anih hnuk hanah angzoh.
11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
To nongpata loe palungthah moe, lok doeh ho parai; anih loe angmah ih im ah doeh om vai ai.
12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
Anih loe tasa bangah tacawt moe, kami angpophaih loklam, lam takii kruekah minawk to a zing.
13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
To nongpata mah anih to naeh moe, a mok; azathaih mikhmai tawn ai ah anih khaeah,
14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
misa angdaeh angbawnhaih sak han ka tawnh; vaihniah lokkamhaih ka koepsak boeh.
15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
To pongah nang hnuk hanah kang zoh, palung tang hoi nang to kang pakrong, vaihi loe kang hnuk boeh.
16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Rong congca kaom Izip prae ih, puu kahni hoiah ka iihhaih ahmuen to ka khuk het boeh.
17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
Hmuihoih tui myrrh, aloe, cinnamon hoiah iihkhun to ka bawh boeh.
18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
Angzo ah, khawnbang khodai khoek to amlunghaih hoiah angkom hoi si; amlunghaih hoiah kanawm acaeng hoi si!
19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
Ka sava loe im ah om ai, angthla parai kholong ah a caeh ving.
20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
Anih loe phoisa tabu koi mongah phoisa to pacaeng pongah, khrah akoep ai karoek to im ah amlaem mak ai, tiah a naa.
21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
Lokthuih kophaih hoiah anih to a zoek moe, kanaem lok hoiah anih to pazawk.
22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
Anih loe boh hanah hoih ih maitaw, thaang kacawh tasuk baktiah to nongpata hnukah bang roep;
23 inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
anih loe panoekhaih tamsi pongah, palaa mah anih ih pathin to kaat ai karoek to, dongh pongah kaman tavaa baktiah a hinghaih to boengsak.
24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
To pongah ka caanawk, ka lok to tahngai oh loe, ka thuih ih lok to pakuem oh.
25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
To nongpata hnukah na poekhaih caeh o sak hmah loe, to nongpata ih loklam doeh pazui o hmah.
26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
Anih mah kami paroeai amtimsak boeh; ue, paroeai thacak kaminawk doeh anih mah hum boeh.
