< Salomos Ordsprog 6 >
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
Me ba, sɛ woadi akagyinamu ama ɔyɔnko bi, sɛ wode wo biribi asi awowa ama obi,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
sɛ deɛ wokaeɛ ayi ka ama wo na sɛ wʼano asɛm afidie ayi wo a,
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
ɛnneɛ yɛ yei, me ba, na fa tete wo ho, sɛ ɔyɔnko nsa aka woɔ no nti: fa ahobrɛaseɛ kɔ nʼanim; na kɔ so pa wo yɔnko no kyɛw!
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Mma wʼani nkum na nntɔ nko.
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Gye wo ho, sɛdeɛ ɔforoteɛ dwane firi ɔbɔmmɔfoɔ nsam anaa sɛdeɛ anomaa dwane firi fidisumfoɔ afidie mu.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Ɔkwadwofoɔ, kɔ atɛtea nkyɛn; hwɛ nʼakwan, na hunu nyansa!
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Ɔnni ɔsahene, ɔnni ɔhwɛfoɔ anaa sodifoɔ bi,
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
nanso, ɔde aduane sie wɔ ahuhuro ɛberɛ mu ɔboaboa nnuane ano wɔ twaberɛ.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Wo, ɔkwadwofoɔ, wobɛda akɔsi da bɛn? Wɔbɛnyane ɛberɛ bɛn?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
Nna kakra, nkotɔ kakra, nsa a woabobɔ de rehome kakra,
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
ɛbɛma ohia aba wo so sɛ ɔkwanmukafoɔ na ahokyere ato ahyɛ wo so sɛ deɛ ɔkura tuo.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
Onipa teta ne ohuhuni a ɔde atorɔ kyini,
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
deɛ ɔbu nʼani, na ɔde ne nan yɛ nsɛnkyerɛnneɛ na ɔde ne nsateaa kyerɛkyerɛ adeɛ,
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
deɛ ɔde nʼakoma mu nnaadaa bɔ ɛpɔ bɔne, na ɔde mpaapaemu ba ɛberɛ biara.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Ɛno enti amanehunu bɛba ne so prɛko pɛ; wɔbɛsɛe no mpofirim, a wɔrenya ano aduro.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
Nneɛma nsia na Awurade mpɛ, nneɛma nson na ɛyɛ nʼakyiwadeɛ:
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
ani a ɛtra ntɔn, atorɔ tɛkrɛma, nsa a ɛka mogya a ɛdi bem guo,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
akoma a ɛdwene amumuyɛ ho, nan a ɛtutu mmirika kɔyɛ bɔne,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
Ɔdansekurumni a ɔdi atorɔ ne onipa a ɔde mpaapaemu ba anuanom mu.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Me ba, tie wʼagya ahyɛdeɛ na nnyaa wo maame nkyerɛkyerɛ mu.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Fa kyekyere wʼakoma ho daa; na fa kyekyere wɔ kɔn mu.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
Wonante a, ɛbɛkyerɛ wo ɛkwan; sɛ woda a, ɛbɛwɛn wo; sɛ wonyane a, ɛbɛkasa akyerɛ wo.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
Na saa ahyɛdeɛ yi yɛ kanea; saa nkyerɛkyerɛ yi yɛ hann, na ahohyɛsoɔ ntenesoɔ yi yɛ nkwa kwan,
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
ɛtwe wo firi ɔbaa a ɔnni suban pa no ho, firi ɔbaawarefoɔ sansani tɛkrɛmadɛ ho.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Mma wo kɔn nnɔ nʼahoɔfɛ mma nʼani akyideda no ntwetwe wo,
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
ɛfiri sɛ, odwamanfoɔ de animguaseɛ bɛbrɛ wo, na obi yere gyegye wo kɔ owuo mu.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Obi bɛtumi asɔ ogya agu ne srɛ so a ɛnhye nʼatadeɛ anaa?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Obi bɛtumi anante gyasramma so a mpumpunnya mmobɔ ne nan ho anaa?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
Saa na ɔbarima a ɔne ɔbarima foforɔ yere da no teɛ obiara a ɔde ne nsa bɛka noɔ no remfa ne ho nni da.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
Nnipa mmu ɔkorɔmfoɔ a wakɔwia adeɛ animtiaa sɛ ɛkɔm de no na ɔde rekɔdwodwo ano enti.
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
Mmom sɛ wɔkyere no a, ɛsɛ sɛ ɔtua ka mmɔho nson; sɛ ɛhia sɛ wɔtɔn ne fie agyapadeɛ nyinaa mpo a, ɛsɛ sɛ wɔtɔn.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
Ɔbarima a ɔsɛe awadeɛ no nni adwene; obiara a ɔyɛ saa no sɛe ne ho.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
Ɔboro ne animguaseɛ na ɔbɛnya, na nʼahohora rempepa da.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
Ninkunutweɛ hwanyane okunu abufuo na sɛ ɔtɔ were a, ahummɔborɔ biara nni mu.
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
Ɔrennye mpata biara; na ɔbɛpo adanmudeɛ, sɛ ɛso sɛ ɛdeɛn mpo a.