Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
Sine moj, kad se podjemèiš za prijatelja svojega, i daš ruku svoju tuðincu,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
Vezao si se rijeèima usta svojih, uhvatio si se rijeèima usta svojih.
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Zato uèini tako, sine moj, i oprosti se, jer si dopao u ruke bližnjemu svojemu; idi, pripadni, i navali na bližnjega svojega.
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Ne daj sna oèima svojima, ni vjeðama svojima drijema.
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Otmi se kao srna iz ruke lovcu, i kao ptica iz ruke ptièaru.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Idi k mravu, ljenivèe, gledaj putove njegove, i omudraj.
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Nema voða ni upravitelja ni gospodara;
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
I opet pripravlja ljeti sebi hranu, zbira uz žetvu piæu svoju.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Dokle æeš, ljenivèe, ležati? kad æeš ustati od sna svojega?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
Dok malo prospavaš, dok malo prodrijemlješ, dok malo sklopiš ruke da prilegneš,
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
Utom æe doæi siromaštvo tvoje kao putnik i oskudica tvoja kao oružan èovjek.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
Èovjek nevaljao i nitkov hodi sa zlijem ustima;
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
Namiguje oèima, govori nogama, pokazuje prstima;
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
Svaka mu je opaèina u srcu, kuje zlo svagda, zameæe svaðu.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Zato æe ujedanput doæi pogibao njegova, èasom æe se satrti i neæe biti lijeka.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
Na ovo šestoro mrzi Gospod, i sedmo je gad duši njegovoj:
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
Oèi ponosite, jezik lažljiv i ruke koje proljevaju krv pravu,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
Srce koje kuje zle misli, noge koje brzo trèe na zlo,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
Lažan svjedok koji govori laž, i ko zameæe svaðu meðu braæom.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Èuvaj, sine moj, zapovijest oca svojega, i ne ostavljaj nauke matere svoje.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Priveži ih sebi na srce zasvagda, i spuèi ih sebi oko grla.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
Kuda god poðeš, vodiæe te; kad zaspiš, èuvaæe te; kad se probudiš, razgovaraæe te;
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
Jer je zapovijest žižak, i nauka je vidjelo, i put je životni karanje koje pouèava;
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
Da te èuvaju od zle žene, od jezika kojim laska žena tuða.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Ne zaželi u srcu svom ljepote njezine, i nemoj da te uhvati vjeðama svojim.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
Jer sa žene kurve spada èovjek na komad hljeba, i žena pusta lovi dragocjenu dušu.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Hoæe li ko uzeti ognja u njedra a haljine da mu se ne upale?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Hoæe li ko hoditi po živom ugljevlju a nogu da ne ožeže?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
Tako biva onome koji ide k ženi bližnjega svojega; neæe biti bez krivice ko je se god dotakne.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
Ne sramote lupeža koji ukrade da nasiti dušu svoju, buduæi gladan;
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
Nego kad ga uhvate plati samosedmo, da sve imanje doma svojega.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
Ali ko uèini preljubu sa ženom, bezuman je, dušu svoju gubi ko tako èini;
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
Muke i ruga dopada, i sramota se njegova ne može izbrisati.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
Jer je ljubavna sumnja žestoka u muža i ne štedi na dan osvete;
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
Ne mari ni za kakav otkup, i ne prima ako æeš i mnogo darova davati.
