Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
Mwana na ngai, soki ondimi niongo ya moninga na yo, soki obeti tolo mpo na kondima niongo ya mopaya,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
omikangi nde singa na maloba na yo, omikangi nde na motambo ya maloba ya monoko na yo.
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Boye, mwana na ngai, sala makambo oyo mpo ete omikangola, pamba te omikabaki na maboko ya moninga na yo; kende komikitisa liboso na ye mpe tingama na ye,
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
kotika te ete miso na yo elala pongi to enimba;
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
mikangola na motambo lokola mboloko na maboko ya mobomi banyama ya zamba, mpe lokola ndeke na motambo ya mokangi bandeke.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Yo moto ya goyigoyi, kende epai ya furmi, tala malamu ezaleli na yango mpe okozwa bwanya!
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Yango ezalaka na mokambi te, mokengeli te to mokonzi te;
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
ebongisaka bilei na yango na tango ya moyi makasi, ebombaka yango na tango ya kobuka mbuma.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Yo moto ya goyigoyi, okolala pongi kino tango nini? Kino tango nini okolamuka na pongi na yo?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
Mwa pongi moke, mwa kopema moke, mwa kokanga maboko moke mpo na kolala
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
mpe bobola ekoyela yo na pwasa lokola moleki nzela, mpe pasi ekoyela yo lokola moyibi.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
Moto oyo atambolaka na lokuta na monoko azali moto ya Beliali, moto mabe:
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
Abetaka-betaka miso, apesaka bilembo na makolo na ye mpe alobaka na nzela ya bilembo ya misapi;
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
azalaka na makanisi mabe kati na motema na ye, asalaka tango nyonso mabongisi ya mabe mpe alukaka kaka tango nyonso makelele.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Yango wana, pasi ekoyela ye na pwasa, akobukana mbala moko, mpe kisi ya kobikisa ye ekozala te.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
Yawe ayinaka makambo wana motoba; mpe makambo oyo sambo ezali mabe penza na miso na Ye:
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
Kodongola, lolemo ya lokuta, maboko oyo ebomaka moto oyo asali mabe te,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
motema oyo ekanisaka mabongisi ya mabe, makolo oyo epotaka mbangu na mabe,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
motatoli mabe oyo alobaka lokuta mpe moto oyo alukaka makelele kati na bandeko.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Mwana na ngai, batela mibeko ya tata na yo mpe kosundola te mateya ya mama na yo.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Kanga yango tango nyonso na motema na yo, lata yango na kingo na yo.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
Pamba te ekolakisa yo nzela tango okokende na mobembo, ekobatela yo tango okolala pongi mpe ekosolola na yo tango okolamuka.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
Mibeko ezali mwinda, mateya ezali pole, makebisi mpe pamela ezali nzela ya bomoi,
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
mpo na kobatela yo mosika ya mwasi ya ndumba, mosika ya lokuta ya lolemo ya mwasi ya mopaya.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Kotika te ete motema na yo elula kitoko na ye, mpe miso na ye ekweyisa yo.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
Pamba te likolo ya mwasi ya ndumba, okoki kobungisa ezala eteni na yo ya lipa, mpe mwasi ya libala akoki kobebisa bomoi ya motuya.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Boni, moto akoki solo kozika moto, bongo bilamba na ye ezika te?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Moto akoki solo kotambola na likolo ya makala ya moto, bongo makolo na ye ezika te?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
Boye, moto nyonso oyo akosangisa nzoto na mwasi ya ndeko na ye akozanga te kozwa etumbu.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
Kotiola moyibi te soki ayibi mpo ete azali na nzala mpe azangi eloko ya kolia.
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
Kasi soki bakangi ye, akozongisa mbala sambo, akopesa biloko nyonso ya ndako na ye.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
Mobali oyo asalaka ekobo na mwasi ya moninga azali lokola moto oyo azangi mayele; kosala ekobo ya boye ezali nde komiboma;
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
akobuka lokola mbuma: minyoko mpe kosambwa; bongo soni na ye ekosila te.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
Pamba te zuwa epelisaka kanda makasi kati na mobali, mpe akozala na mawa te na mokolo oyo akozongisa mabe na mabe;
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
akotikala kondima ata lifuti moko te mpo ete akoka kolimbisa, mpe akoboya yango ata soki babakisi bakado.
