Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
My son! if thou hast been surety for thy friend, Hast stricken for a stranger thy hand,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
Hast been snared with sayings of thy mouth, Hast been captured with sayings of thy mouth,
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Do this now, my son, and be delivered, For thou hast come into the hand of thy friend. Go, trample on thyself, and strengthen thy friend,
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Give not sleep to thine eyes, And slumber to thine eyelids,
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Be delivered as a roe from the hand, And as a bird from the hand of a fowler.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Go unto the ant, O slothful one, See her ways and be wise;
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Which hath not captain, overseer, and ruler,
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
She doth prepare in summer her bread, She hath gathered in harvest her food.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Till when, O slothful one, dost thou lie? When dost thou arise from thy sleep?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
A little sleep, a little slumber, A little clasping of the hands to rest,
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
And thy poverty hath come as a traveller, And thy want as an armed man.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
A man of worthlessness, a man of iniquity, Walking [with] perverseness of mouth,
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
Winking with his eyes, speaking with his feet, Directing with his fingers,
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
Frowardness [is] in his heart, devising evil at all times, Contentions he sendeth forth.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Therefore suddenly cometh his calamity, Instantly he is broken — and no healing.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
These six hath Jehovah hated, Yea, seven [are] abominations to His soul.
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
Eyes high — tongues false — And hands shedding innocent blood —
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
A heart devising thoughts of vanity — Feet hasting to run to evil —
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
A false witness [who] doth breathe out lies — And one sending forth contentions between brethren.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Keep, my son, the command of thy father, And leave not the law of thy mother.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Bind them on thy heart continually, Tie them on thy neck.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
In thy going up and down, it leadeth thee, In thy lying down, it watcheth over thee, And thou hast awaked — it talketh [with] thee.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
For a lamp [is] the command, And the law a light, And a way of life [are] reproofs of instruction,
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
To preserve thee from an evil woman, From the flattery of the tongue of a strange woman.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Desire not her beauty in thy heart, And let her not take thee with her eyelids.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
For a harlot consumeth unto a cake of bread, And an adulteress the precious soul hunteth.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Doth a man take fire into his bosom, And are his garments not burnt?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Doth a man walk on the hot coals, And are his feet not scorched?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
So [is] he who hath gone in unto the wife of his neighbour, None who doth touch her is innocent.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
They do not despise the thief, When he stealeth to fill his soul when he is hungry,
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
And being found he repayeth sevenfold, All the substance of his house he giveth.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
He who committeth adultery [with] a woman lacketh heart, He is destroying his soul who doth it.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
A stroke and shame he doth find, And his reproach is not wiped away,
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
For jealousy [is] the fury of a man, And he doth not spare in a day of vengeance.
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
He accepteth not the appearance of any atonement, Yea, he doth not consent, Though thou dost multiply bribes!
