Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
Mi sone, if thou hast bihiyt for thi freend; thou hast fastned thin hoond at a straunger.
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
Thou art boundun bi the wordis of thi mouth; and thou art takun with thin owne wordis.
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Therfor, my sone, do thou that that Y seie, and delyuere thi silf; for thou hast fallun in to the hond of thi neiybore. Renne thou aboute, haste thou, reise thi freend;
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
yyue thou not sleep to thin iyen, nether thin iyeliddis nappe.
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Be thou rauyschid as a doo fro the hond; and as a bridde fro aspiyngis of the foulere.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
O! thou slowe man, go to the `amte, ether pissemyre; and biholde thou hise weies, and lerne thou wisdom.
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Which whanne he hath no duyk, nethir comaundour, nether prince;
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
makith redi in somer mete to hym silf, and gaderith togidere in heruest that, that he schal ete.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Hou long schalt thou, slow man, slepe? whanne schalt thou rise fro thi sleep?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
A litil thou schalt slepe, a litil thou schalt nappe; a litil thou schalt ioyne togidere thin hondis, that thou slepe.
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
And nedynesse, as a weigoere, schal come to thee; and pouert, as an armed man. Forsothe if thou art not slow, thi ripe corn schal come as a welle; and nedynesse schal fle fer fro thee.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
A man apostata, a man vnprofitable, he goith with a weiward mouth;
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
he bekeneth with iyen, he trampith with the foot, he spekith with the fyngur,
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
bi schrewid herte he ymagyneth yuel, and in al tyme he sowith dissenciouns.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
His perdicioun schal come to hym anoon, and he schal be brokun sodeynli; and he schal no more haue medecyn.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
Sixe thingis ben, whyche the Lord hatith; and hise soule cursith the seuenthe thing.
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
Hiye iyen, a tunge liere, hondis schedinge out innocent blood,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
an herte ymagynynge worste thouytis, feet swifte to renne in to yuel,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
a man bringynge forth lesingis, a fals witnesse; and him that sowith discordis among britheren.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Mi sone, kepe the comaundementis of thi fadir; and forsake not the lawe of thi modir.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Bynde thou tho continueli in thin herte; and cumpasse `to thi throte.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
Whanne thou goist, go tho with thee; whanne thou slepist, kepe tho thee; and thou wakynge speke with tho.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
For the comaundement of God is a lanterne, and the lawe is liyt, and the blamyng of techyng is the weie of lijf;
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
`that the comaundementis kepe thee fro an yuel womman, and fro a flaterynge tunge of a straunge womman.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Thin herte coueite not the fairnesse of hir; nether be thou takun bi the signes of hir.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
For the prijs of an hoore is vnnethe of o loof; but a womman takith the preciouse soule of a man.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Whether a man mai hide fier in his bosum, that hise clothis brenne not;
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
ethir go on colis, and hise feet be not brent?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
So he that entrith to the wijf of his neiybore; schal not be cleene, whanne he hath touchid hir.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
It is not greet synne, whanne a man stelith; for he stelith to fille an hungri soule.
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
And he takun schal yelde the seuenthe fold; and he schal yyue al the catel of his hous, and schal delyuere hym silf.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
But he that is avouter; schal leese his soule, for the pouert of herte.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
He gaderith filthe, and sclaundrith to hym silf; and his schenschip schal not be don awei.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
For the feruent loue and strong veniaunce of the man schal not spare in the dai of veniaunce,
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
nether schal assente to the preieris of ony; nether schal take ful many yiftis for raunsum.
