Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
My son, if thou art surety for thy friend, [if] thou hast stricken thy hand with a stranger,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
Thou art snared with the words of thy mouth, thou art taken with the words of thy mouth.
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Do this now, my son, and deliver thyself, when thou art come into the hand of thy friend; go, humble thyself, and make sure thy friend.
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Give not sleep to thy eyes, nor slumber to thy eyelids.
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Deliver thyself as a roe from the hand [of the hunter], and as a bird from the hand of the fowler.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Go to the ant, thou sluggard; consider her ways, and be wise:
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Which having no guide, overseer, or ruler,
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
Provideth her provisions in the summer, [and] gathereth her food in the harvest.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
How long wilt thou sleep, O sluggard? when wilt thou arise out of thy sleep?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
[Yet] a little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep:
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
So shall thy poverty come as one that traveleth, and thy want as an armed man.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
A naughty person, a wicked man, walketh with a froward mouth.
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
He winketh with his eyes, he speaketh with his feet, he teacheth with his fingers;
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
Frowardness [is] in his heart, he deviseth mischief continually; he soweth discord.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Therefore shall his calamity come suddenly; suddenly shall he be broken without remedy.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
These six [things] doth the LORD hate: yes, seven [are] an abomination to him:
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
A proud look, a lying tongue, and hands that shed innocent blood.
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
A heart that deviseth wicked imaginations, feet that are swift in running to mischief,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
A false witness [that] speaketh lies, and him that soweth discord among brethren.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
My son, keep thy father's commandment, and forsake not the law of thy mother:
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Bind them continually upon thy heart, [and] tie them about thy neck.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
When thou goest, it shall lead thee; when thou sleepest, it shall keep thee; and [when] thou awakest, it shall talk with thee.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
For the commandment [is] a lamp; and the law [is] light; and reproofs of instruction [are] the way of life:
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
To keep thee from the evil woman, from the flattery of the tongue of a strange woman.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Lust not after her beauty in thy heart; neither let her take thee with her eyelids.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
For by means of a lewd woman [a man is brought] to a piece of bread: and the adulteress will hunt for the precious life.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Can a man take fire in his bosom, and his clothes not be burned?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Can one go upon hot coals, and his feet not be burned?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
So he that goeth in to his neighbor's wife; whoever toucheth her shall not be innocent.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
[Men] do not despise a thief, if he stealeth to satisfy his soul when he is hungry;
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
But [if] he is found, he shall restore seven-fold; he shall give all the substance of his house.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
[But] whoever committeth adultery with a woman lacketh understanding: he [that] doeth it destroyeth his own soul.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
A wound and dishonor shall he get; and his reproach shall not be wiped away.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
For jealousy [is] the rage of a man: therefore he will not spare in the day of vengeance.
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
He will not regard any ransom; neither will he rest content, though thou givest many gifts.
