Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
My son! If you have been guarantor for your friend, Have struck your hand for a stranger,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
Have been snared with sayings of your mouth, Have been captured with sayings of your mouth,
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Do this now, my son, and be delivered, For you have come into the hand of your friend. Go, trample on yourself, and strengthen your friend,
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Do not give sleep to your eyes, And slumber to your eyelids,
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Be delivered as a roe from the hand, And as a bird from the hand of a fowler.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Go to the ant, O slothful one, See her ways and be wise;
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Which has no captain, overseer, and ruler,
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
She prepares her bread in summer, She has gathered her food in harvest.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Until when, O slothful one, do you lie? When do you arise from your sleep?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
A little sleep, a little slumber, A little clasping of the hands to rest,
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
And your poverty has come as a traveler, And your want as an armed man.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
A man of worthlessness, a man of iniquity, Walking [with] perverseness of mouth,
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
Winking with his eyes, speaking with his feet, Directing with his fingers,
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
Contrariness [is] in his heart, devising evil at all times, He sends forth contentions.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Therefore his calamity comes suddenly, He is broken instantly—and no healing.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
These six has YHWH hated, Indeed, seven [are] abominations to His soul:
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
High eyes, False tongues, And hands shedding innocent blood,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
A heart devising thoughts of vanity, Feet hastening to run to evil,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
A false witness [who] breathes out lies, And one sending forth contentions between brothers.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Keep, my son, the command of your father, And do not leave the law of your mother.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Bind them on your heart continually, Tie them on your neck.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
In your going up and down, it leads you, In your lying down, it watches over you, And you have awoken—it talks [with] you.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
For the command [is] a lamp, And the Law a light, And a way of life [are] reproofs of instruction,
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
To preserve you from an evil woman, From the flattery of the tongue of a strange woman.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Do not desire her beauty in your heart, And do not let her take you with her eyelids.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
For a harlot consumes to a cake of bread, And an adulteress hunts the precious soul.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Does a man take fire into his bosom, And are his garments not burned?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Does a man walk on the hot coals, And are his feet not scorched?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
So [is] he who has gone in to the wife of his neighbor, None who touches her is innocent.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
They do not despise the thief, When he steals to fill his soul when he is hungry,
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
And being found he repays sevenfold, He gives all the substance of his house.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
He who commits adultery [with] a woman lacks heart, He who does it is destroying his soul.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
He finds a stroke and shame, And his reproach is not wiped away,
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
For jealousy [is] the fury of a man, And he does not spare in a day of vengeance.
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
He does not accept the appearance of any atonement, Indeed, he does not consent, Though you multiply bribes!
