Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
Ka capa, na hui hanelah lawk na kam teh, ayâ alouk hoi na kut na tambei pawiteh,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
na dei e lawk dawk letlang na kâman toe. Na dei e lawk hoi la lah na o toe.
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Hatnavah, ka capa, hettelah namahoima na kârungngang han. Bangtelamaw na hui kut dawk na pha toung dawkvah, kârahnoumnae lahoi cet nateh, kâhet lah a.
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Ip hanh, ngam takhai hanh.
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Moi ka me e koehoi sakhi ni a yawng takhai e patetlah, yawng takhai haw, tangkam dawk hoi kahlout e tava patetlah kamleng takhai haw.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Nange tami ka pangak, lungkhi koe cet nateh, a oangnae lahoi lungangnae kamtu haw.
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Ahnimouh teh, kahrawikung, karipkung, kaukkung, tawn awh hoeh eiteh,
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
kawmpoi vah rawca a pâtung awh teh, canga tue nah rawca a pâtung awh.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Oe, tami ka pangak, nâtotouh maw na i han. Nâtuek maw na kâhlaw han.
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
Ka ip ei haw pawiteh, dongdeng ka yan ei haw pawiteh, kut kâtapam hoi dongdeng kâhat ei haw pawiteh, na ti lahun nah,
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
mathoenae ni karum kâva e patetlah vaitalahoi na tho sin vaiteh, voutthoupnae ni kutdaw patetlah na tho sin han.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
Tami cungkeihoeh e, tami kahawihoehe teh, tamthoe hoi a kâhlai.
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
A mit a kaluek teh, a khok hoi mitnout a poe teh, a kutdawn hoi a takhi teh a pâtu.
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
A lungpouk a longkawi teh, pout laipalah, hawihoehnae dueng a pouk teh, kâyuenae cati doeh ouk a tu.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Hatdawkvah, kahmakatanae ni vaitalahoi a tho sin han. Vaitalahoi damthaihoehnae kahmakatanae a kâhmo han.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
Hete hno taruk touh heh, BAWIPA ni a hmuhma. Bokheiyah, a panuet e hno sari touh a pha.
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
Kâoupnae mit, laithoe ka deinae lai, yon ka tawn hoeh e tami theinae kut,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
Hawihoehnae meng ka pouk e lungthin, kahawihoehe sak nahanelah a hue ka rang e khok,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
Laithoe ouk ka dei e kapanuekkhaikung kaphawk hoi, hmaunawngha rahak kâpohoehnae cati ka patuekungnaw doeh.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Ka capa, na pa e kâpoelawk hah tarawi nateh, na manu e kâlawk hah cettakhai hanh.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Na lungthung pâkuem nateh, na lahuen dawk awi haw.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
Alouklah na cei toteh, hote kâlawk ni na hrawi han, na i navah na ring vaiteh, na kâhlaw toteh, na pato han.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
Bangtelah tetpawiteh, kâpoe e teh, hmaiim lah ao teh, kâlawk teh angnae lah ao. Cingthuilasak e teh hringnae lamthung doeh.
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
Napui kathout hoi pasawtpanepnae koehoi na hlout sak han.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Na lungthin hoi a meihawinae nôe hanh lah a, a mit padainae ni na man hanh naseh.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
Bangkongtetpawiteh, kâyawt e napui kecu dawk, tongpatang heh vaiyei tangen lah a coung teh, ayâ yu ka yonkhai e ni, ka sungren e a hringnae hah a raphoe.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Tami ni a kho e angki kang laipalah hmaisaan a yawm thai han na maw.
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Tami ni a khok kang laipalah, hmaisaan van a cei thai han na maw.
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
Hot patetvanlah, a imri yu ka ipkhai e tami hai hot patetlah doeh ao. Ayâ yu ka ipkhai e tami teh, yonnae hoi hlout hoeh.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
A vonhlam dawk tami ni parawt pawiteh, hote tamru teh tami ni pacekpahlek hoeh.
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
Hmu lah awm pawiteh, let sari touh hoi a patho roeroe hanelah ao. A im dawk kaawm e hno pueng a rawng hanelah ao.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
Ayâ yu hoi ka uicuk e tami pueng teh, panuenae ka tawn hoeh e tami doeh. Ama hringnae ka raphoekung lah ao.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
Hmâtan cat vaiteh, min mathoe a kâhmo han. A kayanae teh roum thai mahoeh.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
Bangkongtetpawiteh, dipmanae ni vanaw puenghoi a lung ouk a khuek sak. Moipathungnae hnin navah hlout thai mahoeh
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
Rawng e hno nâyittouh hai banglah noutna mahoeh. Hno moikapap ka poe nakunghai a lung roum sak thai mahoeh.
