Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
Ka ca, na hui ham rhi na khang tih kholong ham na kut na tum atah,
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
Na ka dongkah olthui loh n'hlaeh coeng tih na ka dongkah olthui loh n'khaih.
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Te te na saii dongah ka ca aw, na huul uh cakhaw na hui kah kut ah ni na pha hae. Te dongah cet, mawn lamtah na hui hloep laeh.
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Na mik te ih sak boeh, na mikkhu te ngam boeh.
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Kut dongkah kirhang bangla sayuep kut dongkah vaa bangla namah huul uh laeh.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Kolhnaw aw lunghi taengla cet lah, anih kah khosing ke hmu lamtah cueih van lah.
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
A taengah rhalboei khaw, rhoiboei khaw, aka taemrhai ham khaw om mai pawh.
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
Khohal ah a buh te a soepsoei tih cangah ah a caak te a yoep.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Kolhnaw aw me hil nim na yalh vetih na ih lamloh me vaengah nim na thoh ve?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
Bet ih, bet ngam, kut poem bet neh na yalh.
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
Te vaengah na khodaeng te aka cet paitai bangla, na tloelnah loh photling aka bai hlang bangla ha pawk ni.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
Aka muen hlang neh boethae hlang tah a ka dongkah olhmaang nen ni a pongpa.
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
A mik neh a mikhip, a kho neh a thui, a kutdawn neh a thuinuet.
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
A lungbuei kah a calaak neh a tuetang takuem ah boethae bueng a paem tih, tingtoehnah neh hohmuhnah a khuen.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Te dongah amah kah rhainah loh buengrhuet a thoeng thil vetih hoeihnah om kolla khaem pahoi ni.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
He parhuk he BOEIPA loh a thinah tih a hinglu dongah tueilaehkoi khuikah tueilaehkoi parhih tah.
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
A honghi lai aka ludoeng kah a mik, ommongsitoe kah thii aka long sak kah a kut,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
Boethae kopoek aka paem lungbuei, boethae dongla aka yong paitok kho,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
A hong kah laipai loh laithae ol a sat tih pacaboeina lakli ah tingtoehnah la a khuen.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Ka ca, na pa kah olpaek te kueinah lamtah na nu kah olkhueng phap sut boeh.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Na lungbuei ah rhawp hlaengtang lamtah na rhawn ah rhawp laikoeinah lah.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
Na caeh vaengah nang m'mawt vetih na yalh vaengah nang te n'tawt ni, na haenghang vaengah nang n'lolmang puei ni.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
Olpaek tah hmaithoi ni, olkhueng khaw vangnah ni, thuituennah dongkah toelthamnah khaw hingnah longpuei ni.
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
Huta thae taeng lamkah neh kholong nu ol hnal lamloh nang aka ngaithuen ham ni.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
A sakthen te na thinko nen khaw nai boeh, a mikkhu neh nang te n'hloih boel saeh.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
Pumyoi nu tah buh hluem ham ni, tedae hlang yuu loh hinglu phutlo khaw a hoem.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Hlang kah a rhang dongah hmai a poep lalah a himbai te hoeh mahpawt a?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Hlang pakhat te hmai-alh dongah a caeh lalah a kho te duih mahpawt a?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
A hui kah yuu te aka kun thil tih aka ben tah pakhat khaw hmil tangloeng mahpawh.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
A hinglu kah a lamlum dip sak hamla a huen atah hlanghuen te hlang loh hnoelrhoeng mahpawt a?
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
A hmuh uh atah a pueh parhih la a sah saeh lamtah a im kah a boei a rhaeng te boeih a phai saeh.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
Lungbuei aka talh huta tah samphaih, a hinglu aka phae long ni te te a saii.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
Tlohtat neh yah a dong vetih anih kokhahnah te hmata mahpawh.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
Phulohnah khohnin ah a va kah kosi neh thatlainah dongah lungma ti mahpawh.
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
A mikhmuh kah tlansum pakhat khaw khuen pah pawt vetih kapbaih yet cakhaw huem pah mahpawh.
