Salomos Ordsprog 6
1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
Nagofe! Dunu afae da dunu enoma dabea imunu ganoba, di da amo dunu fidimusa: , ea dabe disu imunu ilegele sia: bala: ?
2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
Di da dina: ilegele sia: i amoga fawane fedege agoane sani ganodini sa: ibala: ?
3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
Nagofe! Amaiba: le di da amo dunu ea gasaga la: gi dialebe. Be la: gi amo hedolo fadegale fasimusa: , na da logo dima olelemu. Amo dunuma hedolo doaga: le, e da dia la: gi amo fadegale fasimusa: ema edegema.
4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
Mae golama amola mae helefima. Ema hedolo masa.
5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Di da hedolowane amo la: gisu sani hou amoma hobeama amola ohe o sio da benea ahoasu dunu amoga hobeabe defele di hobeama.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
Hihi dabuli dunu ilia da gedama ea fifi ahoabe ba: mu amola dawa: lalomu da defea.
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
Ilia da bisilua hame amola ouligisu hame gala.
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
Be amomane ili da ha: i manu da defele ba: sa amola gibu eso amoga ilia da ha: i manu ilia liligi ligisisu ganodini ligisisa amola esoi bagade ba: sea ili da ha: i manu defele ba: sa.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
Habowali hihi dabuli dunu da udigili golama: bela: ? Amola habogala e da bu nedigima: bela: ?
10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
E da amane sia: sa, “Na da fonobahadi golamu!” Amola e da amane sia: sa, “Na da na lobo gadoiba: le, fonobahadi helefimu.”
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
Be e da golai dianoba, hame gagui hou da wamolasu dunu ilia doagala: su hou defelewane ema doaga: mu.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
Hamedei dunu amola wadela: le hamosu dunu da udigili ogogole sia: sisa: ahoa.
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
Ilia da hou moloiwane hame sia: sa. Ilia da ilia siga, loboga amola emoga hamosa ea na: iyado ema ogogomusa: amane hamosa.
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
Ilia da wadela: i hou hamosu fawane dawa: sa amola ilia asigi dawa: suga da eno dunu wadela: lesimusa: dawa: sa.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
Ilia amane hamobeba: le, ilia da hedolowane se nabasu ba: mu. Ilia da bogoma: ne hedofale fasi dagoi ba: mu.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
Liligi fesuale gala amo da Hina Gode da bagade higasa. Amo da 1. Dunu ea odagi da gasa fi hou agoane ba: sa 2. Dunu da ea lafidili ogogosu sia: sia: sa 3. Dunu da ea loboga noga: i dunu fane legesa 4. Dunu da ea dogo ganodini wadela: i hou hamomusa: dawa: lala 5. Dunu da wadela: i hou hamomusa: gini hehenasa 6. Ba: su dunu da fofada: be amo ganodini ogogosu sia: enoenoi adole iaha 7. Dunu da sama gilisisu ganodini dunu se nabima: ne, mosolasu hou hamosa
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
Nagofe! Dia ada adi sia: sea mae gogolema amola dia ame ea olelei liligi amo noga: le dawa: loma.
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
Amo sia: di noga: le dia dogo ganodini ligisima amola dawa: loma.
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
Elea olelei amo da di logoga ahoasea, di bisili logo olelemu. Amola amo olelei da di fidimu amola noga: le ouligimu gasi ganodini amola hadigi ganodini.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
Ilia olelebe hou amo da hadigi gamali agoai amola ilia olelebe amoga di da hahawane esalusu lamu.
24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
Amo hou amoga da wadela: i uda adole lasu amoma higamu amola eno dunu ilia uda wadela: le hamomusa: adole ba: sea, amoga hobeamu.
25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
Amola ea da: i hodo amo ba: beba: le amoga di mae hanama amola da dima hanaiwane ba: sea, di mae hanama amola ea si noga: i ba: be amoga mae ba: ma.
26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
Amola nowa dunu e da ea da: i bidiga lasu uda lamusa: dawa: sea, agi ga: gi afadafa fawane ea bidi amoga bidi lasa. Be nowa dunu e da inia uda adole lasea, amo dunu e da ea liligi huluanedafa galagasa.
27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
Di da dia bida: gia lalu oso ligisili gaguli ahoasea, dia abula sali da hame nema: bela: ?
28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
Di da lalu nenanebeba: le amo da: iya ahoasea, dia emo da gia: ma: bela: ?
29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
Amaiba: le amo defele inia uda amola diasea, amo se nabasu defele diala amola nowa dunu e amane hamosea, e da se nabimu.
30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
Amola da nowa dunu e ha: i manu wamolasea, e ha: i galea ema eno dunu ilia higale hame sia: sa.
31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
Amomane ilia ba: sea, wamolasu e da bu liligi dabe imunu ia lai amo fesuale imunu amola e da liligi ea gagui amo huluane imunu.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
Be nowa dunu da wamo inia uda lasea amo dunu e da gagaoui fawane amola asigi dawa: su hame gala e da hifawane hi hou gugunifinisisa.
33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
Amaiba: le, eno dunu ilia e higale ba: mu amola e se nabima: ne hiougili fofane, amola e da eso huluane gogosia: iwane esalumu.
34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
Wamolai uda egoa e da mudale da: i diosu baligili da: i diomu. E da dabe lamusa: hame dagolesimu.
35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
Amola egoa e adi bidi dia iasea amo liligi amoga da ea da: i dioi amola ea ougi da hame guminisimu.
