< Salomos Ordsprog 5 >

1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Hijo mío, atiende a mi sabiduría, E inclina tu oído a mi entendimiento,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
Para que guardes discreción Y tus labios conserven conocimiento.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Porque los labios de la mujer inmoral destilan miel, Y su paladar es más suave que el aceite.
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Pero su propósito es amargo como el ajenjo Y agudo como espada de dos filos.
5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
Sus pies descienden a la muerte. Sus pasos se precipitan al Seol. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
No considera el camino de la vida. Sus sendas son inestables, pero ella no lo sabe.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Ahora, pues, hijos, escúchenme. No se aparten de las palabras de mi boca:
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Aleja de ella tu camino. No te acerques a la puerta de su casa
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
No sea que des a otros tu vigor, Y tus años al cruel.
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
No sea que los extraños se llenen de tus fuerzas, Y tu esfuerzo se quede en casa ajena.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
Gemirás cuando te llegue el desenlace, Y se consuma la carne de tu cuerpo.
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Entonces dirás: ¡Cómo aborrecí la corrección, Y mi corazón menospreció la reprensión!
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
¡No hice caso a la voz de mis maestros, Ni presté oído a mis instructores!
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Casi en la cima de todo mal estuve En medio de la asamblea y de la congregación.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Bebe el agua de tu propia cisterna, Y el agua fresca de tu propio pozo.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
¿Se derramarán afuera tus manantiales, Tus corrientes de aguas por las plazas?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
¡Sean solamente tuyos, Y no de extraños contigo!
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Sea bendito tu manantial Y regocíjate con la esposa de tu juventud,
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Como hermosa venada o graciosa gacela, Sus pechos te satisfagan en todo tiempo, Y recréate siempre con su amor.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
¿Por qué, hijo mío, estarás apasionado con mujer ajena, Y abrazarás el seno de una extraña?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Porque los caminos del hombre están ante los ojos de Yavé. Él observa todas sus sendas.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
En su propia iniquidad quedará atrapado el inicuo. Será atado con las cuerdas de su propio pecado.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Morirá por falta de corrección, Extraviado en la inmensidad de su locura.

< Salomos Ordsprog 5 >